Bun venit

Bun venit
ROMANIA| LANDSKODE: RO | PREFIX: + 40 | VALUTA : RON | FOLKETALL 22 MILL - 3 MILL BOR UTENLANDS | DEM.REPUBLIKK 1990 | HOVEDSTAD BUCURESTI 2,2 MILL

30.11.16

Rumenske nasjonaldager: Fra 10 mai og 23 august til 1.desember

 image

Romania har hatt tre ulike nasjonaldager. Nåværende 1 desember, kommunistenes 23 august og historiske 10 mai.

Alle rumenere feirer 1. desember som Romanias nasjonaldag . 1 desember ble etablert som  nasjonaldag i Romania i 1990 . Før 1990  var Romanias nasjonaldag 23 august . Denne datoen refererer til det antifascistiske opprøret mot Antonescu og nazi-Tyskland 23 august 1944.

Før denne tid  ble Romanias nasjonaldagen feiret den 10. mai for å markere forkynnelse av staten Romanias uavhengighet i 1877- som egentlig kom dagen før den niende mai – og for sammenslåingen av de tre fyrstedømmene til et rumensk kongerike.

Dagens nasjonaldag den 1 desember ble valgt med referanse til unionen av Transylvania , Banat og Maramures med Romania  i 1918  og proklamasjonen av Stor- Romania. Kunngjøringen ble gjort i  Alba Iulia 1 desember 1918.

GRATULERER MED NASJONALDAGEN, ROMANIA!

 Imagini pentru romania

REF | LINK

Toti romanii sarbatoresc de 1 decembrie, Ziua Nationala a Romaniei. Ziua de 1 decembrie a fost stabilita ca Ziua Nationala a Romaniei in 1990, prin legea nr. 10 din 31 iulie.Pana la acesta data, Ziua Nationala a Romaniei era 23 august. Atunci se sarbatorea ziua insurectiei armate antifasciste, inceputul revolutiei populare in Romania, cu referire la intoarcerea armelor impotriva Germaniei naziste si Romania_240-animated-flag-gifsarestarea guvernului condus de Ion Antonescu in 1944. Iar inainte de aceasta data, Ziua Nationala a Romaniei se celebra la 10 mai, pentru a marca proclamarea independentei de stat a Romaniei, dar si transformarea Principatelor Romane Unite in Regatul Romaniei.

Alegerea zilei de 1 decembrie a facut trimitere la Unirea Transilvaniei, Banatului, Crisanei si Maramuresului cu Romania, in 1918, respectiv la Proclamatia de la Alba Iulia. Ziua de 1 Decembrie 1918 incununeaza lupta romanilor transilvaneni pentru Unitate Nationala si marcheaza momentul crearii Romaniei Mari, situandu-se in continuarea precedentelor actiuni unioniste ale fratilor din Basarabia (27 martie 1918) si Bucovina (15 / 28 noiembrie 1918).

TURDA SALTGRUVE – ikke Draculaslottet i Bran – ER ROMANIAS MEST BESØKTE TURISTOBJEKT!

image

Gratulerer Turda ! - Saltgruven Turda har blitt Romanias mest besøkte turistobjekt med 600000 besøkende siden januar 2016! Dette er første gang Draculaslottet i Bran må gi plass på toppen av turistbesøkstatistikken i Romania. 

Saltgruven Turda har også blitt Europas nest mest besøkte saltgruve etter Wieliczka, Polen.  SALINA TURDA er også den eneste gruven som finnes på Google Street View og Business Insider sier Turda Saltgruve er på topp 5 i Google Search. Saltgruven har investert 6 millioner euro i utbedringer de siste årene og dette har gitt glimrende resultater.For en gangs skyld er pengene brukt i dette landet slik de var bevilget for. 

SALINA TURDA er også omtalt i flere internasjonale reisemagasin og er anbefalt på det varmeste i alle. BUSINESS INSIDER sier at SALTGRUVEN I TURDA ER VERDENS VAKRESTE STED UNDER BAKKEN.


Linker:

WEBSITE SALINA TURDAS OFFISIELLE WEBSIDE 

SALINA TURDA GOOGLE MAP STREET VIEW


REF | Cell mai vizitat obiectiv turis­tic din România a devenit, oficial, Salina Turda. Potrivit estimărilor în prima săptămână din decembrie, numărul vizitatorilor va depăși 600.000 de oameni care i-au trecut pragul de la începutul anului.

Performanța este cu atât mai remarcabilă cu cât, în urmă cu un deceniu, aceasta nu exista decât ca un obiectiv turistic de importanță minoră, informează romanialibera.ro

29.11.16

Triumfbuen i Bucuresti gjenåpnet og innviet

image

Bucurestis kjente landemerke TRIUMFBUEN ble gjenåpnet av overborgermester Gabriela Firea mandag 28 november.  “ Bygget skal nå tåle et jordskjelv på grad 8 “ fortalte Firea – som la til at Triumfbuen også vil bli en viktig turistseverdighet i Bucuresti når resepsjonen og en fotgjengerbru står ferdig. Det har vært arbeidet i to år med å sikre og renovere bygningen og området rundt. Det rumenske kulturdepartementet har oversett arbeidene.

I selve bygningen ble det også presentert en fotoutstilling som viser Triumfbuens historie. På nasjonaldagen torsdag vil militærparaden også finne sted ved Triumfbuen.


B1 | Arcul de Triumf a fost inaugurat luni de către Primăria Capitalei. Lucrările de consolidare ale monumentului au fost finalizate. Parada de Ziua Naţională a României urmează să aibă loc în zona construcţiei, iar monumentul va putea fi vizitat de turişti în perioada următoare, conform Mediafax.

"Sunt aici oamenii care au muncit şapte zile din şapte ca să se poata defila de Ziua Natţională sub Arcul de Triumf. Acest monument este rezistent şi la un cutremur pe care nu îl dorim, de 8 grade. Lucrarea a fost una importantă şi a necesitat avize şi din partea Ministerului Culturii şi altor autorităţi. E un monument semnificativ pentru Capitala României., el va putea fi vizitat în perioada următoare, la finalizarea recepţiei. Turiştii vor putea să viziteze Arcul, sa urce deasupra lui să vadă Bucureştiul. Va fi un program, se va amenaja o alveolă şi vor fi treceri pentru pietoni. Acest monument trebuie să fie redat turismului", a declarat Primarul Capitalei, Gabriela Firea.

În apropierea construcţiei a fost organizată o expoziţie de fotografii prin care este redată istoria monumentului.

image

28.11.16

Reven Bella i det rumenske høyfjellet oppfører seg som en hund mot en matbit

image

En vennlig rev har blitt kjendis i området rundt isbreinnsjøen Bucura i en høyde av 2000 moh. Reven  har blitt venn med turistene i området – mot en matbit. Og når Bella nærmer seg de beundrende turistene, er det mange som gir en porsjon mat. En ivrig fjellevandrer i området har filmet villdyret Bella – som mange sier tror hun er en hund. Bilder og film på linken i Adevarul. |


Bella, o vulpe prietenoasă care şi-a găsit vizuina în vecinătatea Lacului Bucura, la peste 2.000 de metri altitudine, continuă să îi uimească pe turişti. Puţini dintre cei care o întâlnesc pe munte pot trece nepăsători pe lângă ea, Bella reuşind să le câştige oamenilor nu numai admiraţia, dar şi câte o porţie de mâncare. Citeste mai mult: adev.ro/ohbsjy  | Film

image

Byene i Transylvania de mest populære for rumensk City Break

image

Innenlandsmarkedet for CITY BREAKS øker raskt i Romania. Antallet som nå velger CITY BREAK i Romania | 35% | nærmer seg nå antallet som kjøper City Breaks i byer som Praha, Barcelona og og Roma | 43%|  En undersøkelse viser at det er Sibiu, Brasov, Sighisoara og Cluj Napoca som er de mest populære byene for rumenere som velger denne formen for ferie. Mange av turistene sier disse byene er vakrere og mer interessante enn utenlandske hovedsteder.

Byene i Transylvania har blitt rumenerne favorittreisemål for langhelger innenlands.  Minst poplære er Baia Mare og Bucuresti blant rumenerne selv.

Blant UTENLANDSKE turister til Romania er bildet litt annerledes: BUCURESTI topper listen helt klart, foran Brasov.


Cluj Napoca, Brașov, Sibiu și Sighișoara sunt alegerile preferate ale românilor atunci când vine vorba de o vacanță tip city break. În opinia românilor aceste orașe rivalizează cu marile capitale ale continentului.Pentru aproximativ 43% dintre români pe lista destinațiilor favorite pentru petrecerea unui city-break se află orașele din străinătate, precum Praga, Barcelona și Roma,  35% însă preferând să viziteze orașe din țara noastră, informează agerpres.ro

27.11.16

Bulgaria er ikke lenger rumenernes favorittreisemål utenlands.

image

Oppsummeringsstatistikkene etter sommerens turistsesong er interessant lesning fordi det er betydelige endringer på både en interne og den eksterne turismen i Romania. Over 60% av folk som bor i urbane strøk i en alder mellom 18 og 60 har dratt på en eller annen form for ferie i sommer. Av disse har 68 prosent feriert i Romania, 20% i utlandet og 12% har hatt ferie to ganger både i landet og utlandet. Det er personer med inntekt på 3-4000 lei i måneden eller mer som ser seg råd til å ta ferie.

Mens turisttrafikken i Romania har økt betydelig i sommer, både av utenlandske og rumenske turister, har HELLAS overtatt som rumenernes favorittreisemål utenlands. Hele 33% har valgt Hellas i år, bare 19% Bulgaria. Det er en dramtisk forandring. Antatte motiver er at Hellas har blitt billigere og at Bulgaria på mange måter tilbyr det samme til samme pris som rumenere nå finner mer av i sitt eget land, hoteller med ALL – INCLUSIVE.

14% av utenlandsreisende rumenere har besøkt Italia. Tyrkia har også rast ned på lista, det er kun yngre turister som nå besøker Tyrkia, 6,2%. Grunnen er klart de politiske forholdene i landet.

Innenlands oppgir 64% at de har vært på sommerferie på den rumenske Svarthavskysten. 55% at de har vært i fjellene.


Peste 60% dintre românii din mediul urban, între 18 și 60 de ani, au mers în vacanță în vara aceasta, potrivit unui studiu realizat de EXACT Cercetarea și Consultanță. Dintre aceştia, 68% şi-au petrecut vacanţă în ţară, 20% în afară ţării, în timp ce 12% dintre ei au fost norocoşii care şi-au luat concediu de două ori, petrecându-l atât în ţară cât şi în străinătate.

Cercetarea mai arată și că 20% dintre românii au ales să îşi petreacă vacanţa în străinătate. Destinaţia care a atras cei mai mulţi români a fost Grecia (33%), la distanță considerabilă a fost Bulgaria – 19% și Italia – 14%. Alte ţări care au înregistrat procente sub 10% au fost: Spania (8%), Franţa (6.3%) şi Turcia (6.2%).
Există, de asemenea, afinităţi pentru o ţară sau altă în funcţie de vârstă: pentru tineri, 18-34 ani, Turcia a fost mai puţin atrăgătoare decât pentru alte vârste.

MAI MULT | https://ideipentruvacanta.ro/tara-de-care-s-au-indragostit-romanii-in-vara-aceasta-bulgaria-nu-mai-e-la-moda/

26.11.16

De vakreste julemarkedene i Romania

image

Det er ikke lenger nødvendig for oss i Romania å reise til Østerrike eller Tyrkland for å oppleve flotte julemarkeder med topp julestemning og juleglede. Julemarkedene i Romania er i toppklasse internasjoalt sett og setter sitt preg på alle byer med respekt for seg selv. Rumensk presse lister de mest spennende julemarkedene og igjen er det Sibiu som blir nevnt først. Julemarkedene åpner 1 desember og avlsuttes som regel den 8 januar.

1 | SIBIU – julemarkedet i Sibiu er i år arrangert i samarbeid med den østerrikske ambassaden i Romania. Siden byen var Europas Kulturhovedstad i 2007 har dette blitt en tradisjon. Julemarkedet i Sibiu er trolig det mest belyste markedet i Romania med en unik julelyssetting. Hvert år er det nye spennende arrangementer. Blant ennet en Julenissepark med plass til 3000 barn som tegner og maler – før selve Julenissen kommer på besøk. Barna bestiller plass i denne parken måneder før parken åpnes.

image

2 | TIMISOARA – Byen som blir Europas kulturhovedstad i 2021 har muligens i år Romania største julemarked. Markedet domineres av små trehytter der tradisjonelle juleprodukter selges.

image

3 | BUCURESTI – Julemarkedet som åpnes 27 november på Universitetsplassen i Bucuresti har blitt hovedstadens mest populære de siste årene. Her har markedets juletre blant annet 20000 lyspærer.

image

4 | ORADEA -  Det er bare andre året at Oradea har et stort sentral julemarked på byens Enhetsplass, men mange mener dette er landets beste.  Lyssettingen er spesielt dekorativ rundt 40 ulike trehytter - og Romanias første “smart city” satser på daglige og varierte aktiviter som colinde fra scene og aktiviteter  for barn rundt om på Enhetsplassen.

image

5 | CLUJ NAPOCA – Romanias neste største by Cluj arrangerer for åttende gang et stort julemarked på byens Enhetsplass. Julemarkedet i Cluj er kjent for sine tradisjonelle gatekjøkken der rumensk julemat kan smakes direkte ved kokkens side. Her er også kreative verksteder for foto og modellering.

image


Nu mai e nevoie să megeți tocmai la Viena sau în Germania pentru a vă bucura de atmosfera târgurilor dedicate sărbătorilor de iarnă. În acest articol vă prezentăm câteva dintre cele mai frumoase târguri de Crăciun din România. De asemenea, vă invităm și pe dumneavoastră, în secțiunea de comentarii, să propuneți și alte târguri de Crăciun din România în care ați fost sau urmează să mergeți în următoare perioadă.

MAI MULT

Putna kloster – et av de viktigste sentrene kulturelt, kunstnerisk og religiøst i Romania

image

28 km nordvest for Radauti - langs en skogkledd vei med tradisjonelle landsbyer - ligger Putna. Klosteret ble bygget av Stefan den store etter seieren over tyrkerne i Chilia i siste halvdel av 1400-tallet.Putna Kloster ble kalt JERUSALEM FOR DET RUMENSKE FOLKET av Romanias nasjonalpoet Mihai Eminescu.

I dag bor det rundt 60 munker i klosteret.

Stefan den store har sitt eget gravkammer her, det samme to av hans barn – og hans første og andre kone er også gravlagt her. Den første ypperstepresten i klosteret var Arhimandritul Iosif  som kom fra klosteret i Neamt.Han kom hit i følge med skriftlærede og lærere – alt etter modell fra klosteret i Neamt.Ypperstepresten startet en skole med fagene retorikk, logikk og grammatikk for fremtidige prester. Putna ble på denne måten en av de viktigste presteskolene i hele landet.

Klosteret har høye befestede tårn – et forsvarssystem designet av Stefan den store – og klosteret har blitt konfrontert med invaderende hærer, tyrkiske tatarer, polakker og ungarere. Putna Kloster har blitt ødelagt av kriger, branner og jordskjelv og har blitt  restaurert flere ganger. I  1654, 1757 og en meget omfattende restaurering i årene 1966-1988. Klosteret ble opprinnelig malt både innvendig og utvendig, men dessverre har ingen av freskene overlevd til i dag.

Det eneste som er uberørt av tidens gang siden det 15. århundre, er klokketårnet på vestsiden av komplekset.

Den monastiske museet i Putna er et av de rikeste i landet, med verdifulle gjenstander som stammer fra Stefan den storesin tid.  Museet - som ligger bak klosteret - huser den største samlingen av bysantinske elementer og middelalderske manuskripter i Øst-Europa

REF | RO | https://ideipentruvacanta.ro/manastirea-putna/



La 28 km NV de Radauti, de-a lungul unui drum impadurit, plin de sate traditionale, (construita intre 1466-1481), se afla Manastirea Putna, construita de Stefan cel Mare, dupa victoria sa asupra turcilor de la Chilia.

Manastirea Putna, pe care poetul national Mihai Eminescu, a numit-o „Ierusalimul neamului romanesc”, este una dintre cele mai importante centre culturale, religioase si artistice din Romania, fondata de domnitorul medieval Stefan cel Mare.

Astazi aproximativ 60 de calugari traiesc aici.

Desi Putnei ii lipsesc frescele spectaculoase, locuitorii sai regali (Stefan cel Mare este ingropat in camera mormintelor), o pastreaza aproape de inima romaneasca. Mormantul celei de-a treia sotii a lui Stefan, Maria Voichita, cei doi copii, Bogdan si Petru, si a doua sotie a lui Stefan cel Mare, Maria, sunt ingropati tot aici.
Primul Parinte superior al manastirii a fost Arhimandritul Iosif de  la Manastirea Neamt, care a venit aici insotit de caligrafi si primii dascali ai noii scoli Putna, urmand exemplul manastirii Neamt.

Scoala a inceput ca o scoala de retorica, logica si gramatica pentru viitorii cronicari sau clerici, devenind in scurt timp unul dintre cele mai importante astfel de centre din intreaga tara.

De asemenea, Putna, datorita zidurilor sale fortificate inalte si turnurilor, a apartinut sistemului de aparare proiectat de Stefan cel Mare, care a construit o serie de cetati, cum ar fi Chilia sau Cetatea Alba, fiind des confruntat de armatele invadatoare, fie turci, tatari, polonezi, cosasi sau maghiari.

La interior, biserica este impartita in pridvor, pronaos, necropola, naos si absida. Necropola domneasca este neobisnuit de mare, adica de 37 m lungime, 11 m latime si 33 m inaltime (inclusiv clopotnita).

Distrusa de razboaie, incendii si cutremure, biserica a fost restaurata de mai multe ori, si anume in 1654, in 1757, si mai complet intre 1966-1988. Se pare ca biserica a fost initial pictata atat in interior cat si la exterior, dar, din pacate, nici una dintre fresce nu a rezistat pana astazi.
Ceea ce a fost lasat neatins de trecerea timpului inca din secolul al 15-lea, este turnul clopotnita al trezoreriei, pe partea de vest a complexului.

Muzeul monahal de la Manastirea Putna este una dintre cele mai bogate din tara, cu obiecte pretioase care dateaza din vremea lui Stefan cel Mare.
Muzeul, situat  in spatele manastirii, adaposteste cea mai mare colectie de elemente bizantine din Europa de Est,  manuscrise medievale si Cartea Sfanta pe care Sf Stefan cel Mare a dus-o in luptele regale.

https://ideipentruvacanta.ro/manastirea-putna/

25.11.16

Red | Ukas kommentar

image

Flere ikke- sosialister ironiserer over Dragnea som frykter valgfusk i årets parlamentsvalg. Det er lettere komisk at en partileder som er dømt til to års betinget fengsel for nettopp valgfusk nå roper varsko om det samme. På den annen side til alle som er forbannet: Det er kanskje lurt å høre på Liviu – for han vet jo hva han snakker om.

THE SUN har igjen vært i Romania og spredt sol over rumenske skyggeområder. ”Mor med små barn jobber dagen lang med montering av Kinderegg for luselønn ”- var sjokkheadingen som igjen skulle infomere solbleike engelskmenn om Romania og rumenere.

Nå står mammaen fram og sier at det hele var reality - teater fordi Solreporteren lovet jobb til ektemannen i England. Sorry Mamma Kinder – det er mer enn stupid å stille opp i et program på denne måten - selv om det er sant det du hevder. At rumenske barne – og arbeidsvernassistenter nå banker på døra i norsk stil har du deg selv å takke for. Du fikser neppe UK - jobb til mannen ved å late som man gjør slavearbeid.

Det som derimot er ganske sikkert i denne saken – og som få snakker om – er at Kinder utnytter rumenske arbeidere ved å gi dem luselønn via innfødte underleverandører. Og at det er arbeidere som får 20 lei pr dag for å montere Kinderegg er også nå dokumentert i rumensk presse,. Men for Solavisen i UK er dette ikke så saftig. For Kinder er eid av det multinasjonale italienske firmaet Ferrero og arbeiderne som utnyttes er vanligvis over konfirmasjonsalder. Er forholdene i reportasjen korrekte burde THE SUN selvfølgelig også ha inkludert dette aspektet.

President Klaus kjeder seg i den pågpende valgkampen. ” Det er ikke fart og dynamikk blant dagens politikere” sier Klaus – som har begynt å si litt mer om det ene og det andre de siste månedene. Muligens etter at Deutche Welle skrev at han mislykkes som president ved å virke fjern, hevet over det meste og taus. Uansett, vi er helt enige med Klaus. Denne valgkampen er enda kjedeligere enn den i juni. Som min nabo sier: ” Numai bla bla!” - Bare bla bla bla.

Nåja - skal vi være ærlige så er ikke Klaus så spennende heller. Det mest spennende han har gjort i høst er å sette seg på en Brancusi – skulptur i Targu Jui. Sikkert sliten etter all representasjonen. Men å sette stumpen på en skulptur med plakaten IKKE RØR MEG er ikke så bra - selv om stumpen er presidensial. Statssjefen valgte å ikke si noe om tabben da de pinlige bildene av tabben kom på skjermene. Kanskje best. Det ble mye bråk, mer latter og masse vitser i pressen og på nett.

” Du skal ikke holde narr av presidenten vår !” sa min gode nabo Ion da jeg nevnte dette forleden. ” Dere utlendinger har ikke bedre presidenter” – brummet han. Rumenere blir som kjent nasjonalistiske når vi utlendinger humrer av rumenske forhold.

Da jeg spurte han hva han siktet til, smilte han uvanlig bredt: - ” Fru President i Sør Korea for eksempel, - hun kjøpte inn 300 viagrapiller til sine nærmeste ansatte med statlige midler! Slå den!”

Jeg googlet CNN etterpå, og joda. Min nabo var velinformert. Det er bare å innrømme: Det er alltid noen mer trengende statsoverhoder et annet sted.

God helg, folkens!

24.11.16

“Det rumenske samfunnet mellom toalett og nettbrett”

image

DEUTSCHE WELLE ROMANIA skriver at det rumenske samfunnet – spesielt på landsbygda – befinner seg i et valg mellom toalett eller nettbrett. Kommentaren kommer etter at en av Samsungs direktører i Romania sa at det er bedre de fattige utkantkommunene i Romania satser på nettbrett i skolene til alle enn at alle i bygda får innlagt toalett i huset. Utsagnet har blitt møtt med massiv kritikk i Romania der folk sier dette ikke er et enten – eller, men et grunnleggende både – og.  Det er lett å være enig i dette siste.

Likevel: DW skriver at man skal ikke overse helt idiotiske utsagn i samme kategori som den fra Samsungdirektøren. Realitetene taler for seg selv.  Statistikken viser at folk på landsbygda heller bruker pengene på satelitt-TV og nett hjemme enn å legge ned utedoen i hagen. En innlagt do gir ikke kontakt med omverden, gir heller ikke informasjon eller underholdming om man søker dette. Så man skal ikke ironisere over dette så lenge de som styrer samfunnet ikke klarer å fordele godene bedre enn det gjøres pr dato.

Og de skolene i utkantene som nå gir gratis nettbrett til elevene har opplevd mye større skolemotivasjon og fraværet har godt ned. I denne sammenheng er utedo eller ikke helt uvesentlig


Am auzit de multe ori că educația este o prioritate, dar declarațiile au fost demagogice sau au presupus ceva diferit, cum ar fi investițiile materiale în dotări sau salariile personalului didactic.

http://www.dw.com/ro/societatea-rom%C3%A2neasc%C4%83-%C3%AEntre-closet-%C8%99i-tablet%C4%83/a-36424838?maca=rum-rss-rom-rom-3295-xml-mrss

22.11.16

Ny skandalereportasje i THE SUN

image 

Britiske THE SUN har i dag presentert en ny reportasje som sjokkerer – og som igjen reiser flere spørsmål enn svar. THE SUN er kjent for sine kontroversielle omtaler av Romania og rumenere. I reportasjen viser man en kvinne i Satu Mare som bruker sine barn opp til 13 timer om dagen til å montere leker for Kinder-egg. Og betalingen er tilsvarende 22 pence pr dag. Omtalen presenterer det hele som barneslavearbeid. 

Både lokale myndigheter, rumensk barnevern og politiet har grepet inn for å undersøke forholdene i dag. I Vest-Romania er det et par underleverandører for Kinder som eies av velstående familier som bruker billig arbeidskraft i området. Men at barn brukes til dette har ikke vært kjent. Heller ikke slik det presenteres av THE SUN. KINDER i Italia sier at de allerede undersøker påstandene som kommer fram i reportasjen med sine underleverandører i Romania.

Nå sier moren til rumensk presse at hele reportasjen var satt i scene av THE SUN og at barna hennes går på skole og barnehage. Hva hun skulle si ble avtalt med programlederen fra THE SUN – hevder hun. Og at hun gjorde dette fordi folkene fra den engelske tabloidavisen lovet hennes mann arbeid i England om de samarbeidet.

Femeia care apare în articolul The Sun asamblând jucării din ouă Kinder alături de copiii ei spune că totul este o înscenare. FOTO

Timea Jurj, femeia din Satu Mare care şi-ar folosi copiii pentru a asambla jucării din ouă Kinder, a declarat, după ce cotidianul britanic The Sun a publicat un articol pe această temă, că totul este o înscenare şi că i s-ar fi promis că soţul său va primi un loc de muncă în Marea Britanie.

http://www.news.ro/social/femeia-care-apare-in-articolul-the-sun-asambland-jucarii-din-oua-kinder-alaturi-de-copiii-ei-spune-ca-totul-este-o-inscenare-foto-1922404322002016111416057947

21.11.16

Offisielle fridager i Romania i 2017

FRIDAGER

Rumenerne har fått to nye fridager i året som kommer sammenlignet med inneværende år. Den nyeste fridagen er 24 januar vedtatt av presidenten som unionsdagen for de rumenske prinsedømmene – og barnas dag 1 juni. Den ortodokse og den katolske påsken sammenfaller også i 2017 | Anul viitor românii vor avea cu două zile libere mai mult decât în 2016. Mai precis, anul acesta au fost doar 12 zile libere , stabilite pentru sărbători publice sau religioase, iar dintre aceste doar șapte au fost în timpul săptămânii. | KILDE | LINK |

image

Calendar zile libere 2017 | Fridagskalenderen 2017 – Romania

  • 1 ianuarie (duminică) și 2 ianuarie (luni)- Anul Nou | Nyttår
  • 24 ianuarie (marţi) – Ziua Unirii Principatelor Române (Legea a fost promulgată de preşedintele Klaus Iohannis în data de 7 octombrie 2016) |Unionsdagen
  • 16 aprilie (duminică) și 17 aprilie (luni) – Paştele ortodox/Paștele catolic (În 2017, credincioșii catolici și cei ortodocși sărbătoresc Paștele în aceeași zi)  | Påske
  • 1 Mai (luni) — Ziua Muncii | Arbeidets dag-
  • 1 iunie (joi) – Ziua Copilului | Barnas dag
  • 4 iunie (duminică) și 5 iunie (luni) – Rusalii | Pinse
  • 15 august (marţi) — Adormirea Maicii Domnului | Moder Marias dag
  • 30 noiembrie (joi) — Sfântul Andrei | St. Andrei - dagen
  • 1 decembrie (vineri) — Ziua Naţională a României  | Nasjonaldag
  • 25 decembrie (luni) și 26 decembrie (marți)  – Crăciunul | Jul

REF LIBERTATEA

20.11.16

Dansegruppa med jentene fra Capalna som inspirerte rapperen Jay - Z

image

De dansende og syngende jentene fra ei lita bygd med 700 innbyggere i Alba har blitt et av landemerkene i rumensk folkedans med sine prosesjonsdanser. En av forestillingene deres ble lagt merke til langt utover Romanias grenser og har inspirert superstjerner i den globale underholdningsindustrien.

Blant annet av rapperen Jay-Z i en innspilling fra 2011. Jentene som starter danseopplæringen i en alder av 4 år - har hver for seg blitt ambassadører for dette området i Alba fylke, og for tradisjonell rumensk folklore. Hvordan dette danseensemblet startet helt tilbake i middelalderen er ikke kjent – men tradisjonen er overført fra familie til familie, i generasjon etter generasjon.

Unul dintre reperele folclorice ale României este dansul unui grup de tinere din Podişul Târnavelor, un spectacol care a depăşit de mult graniţele ţării şi a ajuns să inspire supervedete din industria mondială de divertisment. Într-un sat din Podişul Târnavelor s-a păstrat din vremuri imemoriale un dans unic şi spectaculos, care a ajuns cunoscut chiar şi în America.

Acorduri din „Purtata Fetelor de la Căpâlna“ au fost folosite de faimosul rapper american Jay-Z, pentru o melodie înregistrată în anul 2011. Dansul în sine reprezintă un ambasador al acestei zone etnografice din judeţul Alba şi chiar al României tradiţionale. Vechimea şi originea ansamblului rămân necunoscute, fiind asociate cel mai frecvent cu mijlocul evului mediu, transmiterea lui până în prezent făcându-se prin „antrenament familial“, din generaţie în generaţie.
Citeste mai mult: adev.ro/ogw4yp

18.11.16

Ţinutul Momârlanilor – vinterparadiset der ville dyr vandrer rundt i hagen

image

Landsbyboerne i Petrila lever bokstavelig talt blant ville dyr. I disse bygdene som er omgitt av storslått natur – spesielt om vinteren – kommer hjort, villgeiter , bjørn og ulv ned til folks hjem uten frykt. Dette området – Tinutul Momarlanilor – er et drømmested for dyreelskere. De som ankommer bygdene ved foten av Parangfjellene vil kunne se ville dyr vandre fritt i frukthager og bakgårder til landsbyboerne. Lokale fotografer har sørget for at området har blitt kjent og at lokalbefolkningen har tilpasset seg villdyrene uten dramatikk – og forsvarer disse mot jegere. Et samarbeid med gjeterne i området har også stanset krypskyttere. Flere bilder fra området ser du på denne linken


Locuitorii satelor de momârlani din vecinătatea  Petrilei trăiesc printre animalele sălbatice. În aşezările de munte, înconjurate de peisaje impresionante, odată cu venirea iernii, cerbii, caprele negre, urşii şi lupii se apropie fără teamă de casele oamenilor. Iarna a transformat aşezările din Ţinutul Momârlanilor în locuri de vis. Cei care ajung la poalele Munţilor Parâng, în Cheile Jieţului, pot vedea animale sălbatice umblând nestingherite prin livezile şi curţile sătenilor. Vasile Laurenţiu Sorin şi Ionel Preda, doi localnici pasionaţi de fotografie, au surprins în imaginile realizate în timpul unei excursii în aşezările de munte cerbi, ciute şi capre negre dând târcoale gospodăriilor momârlanilor. Primele zăpezi au adus sălbăticiunile mai aproape de locurile păstorilor din Ţinutul Momârlanilor, însă Laurenţiu Sorin susţine că, dincolo de ineditul acestor apariţii îşi face griji ca animalele să nu fie vânate de braconieri.

Citeste mai mult: adev.ro/ogs33u

image

17.11.16

Den gang da på flyplassen i Constanta

image

Flyplassen Mihail Kogălniceanu i Constanta er ikke hva den var trafikkmessig. Mens andre flyplasser i Romania som Timis og Cluj opplever en eksplosjonsartet trafikkøkning er det meste fortsatt i stand-by på flyplassen i Constanta. Per dato har flyplassen kun avganger til Istanbul og London.

Når man nå optimistisk venter på flere avganger i året som kommer – også interne flyvninger feks Cluj - Constanta, Timis - Constanta minnes man gamle dager da flyplassen Mihail Kogălniceanu hadde 35 avganger daglig i 70-årene. Og det var tyske turister som startet det hele 3 mai 1960, to år etter at flyplassen stod ferdig. Også skandinaviske turister vil huske Reiselederen som med TAROM i over 25 år brakte turister fra Sverige og Norge direkte til rumensk badeferie, på sitt meste med 3 – 4 avganger fra Norge og Sverige ukentlig. Det var den gang da.

Mange spør seg hvorfor chartertrafikken fra Danmark, Sverige, Norge og delvis Finland til Constanta tok slutt noen år etter århundreskiftet. Turistbransjen selv lokalt forklarte det med høyere flyavgifter på flyplassen, dårlig ledelse og ingen vesentlige investeringer på selve flyplassen. Andre sier at det var Constanta by ved en arrogant borgermester som offisielt erklærte at han kun var interessert i rike turister fra Russland og Arabia i Mamaia, ikke middelklasseturisten på budsjett fra Nord-Europa.

Turoperatørene selv -  som Ving og Apollo - sa til Romaniaposten.com den gang at Mamaiahotellene priset seg ut og ikke ville lytte til kritikk og forbedringsforslag. Andre vil igjen gi skylda på Romanias image feilpresentert i skandinavisk presse. En ting er sikkert: Turismen i Constantaområdet er på vei oppover igjen. Service og tilbud er forbedret hele veien. Og signalene fra ulike europeiske selskaper om åpning av nye ruter på Mihail Kogălniceanu skaper ny optimisme. Det hadde vært flott om denne optimismen også kunne inkludere nye charteravganger sommerstid fra Skandinavia til Romanias riviera.

LINK | Denne linken forteller om flyplassen i Constanta i gamle og meget gode dager:

În anii de glorie ai Aeroportului Mihail Kogălniceanu, de aici se zbura către mai multe destinaţii din ţară, iar turiştii germani ajungeau pe litoralul românesc cu avionul. Primul avion cu turişti germani a aterizat pe Aeroportul Mihail Kogălniceanu la data de 3 mai 1960, după doar doi ani de la înfiinţarea aeroportului. Primul director al aeroportului a fost generalul-locotenent de aviaţie cu trei stele Gheorghe Constantin. „Nu erau hoteluri, cele din Kogălniceanu sunt făcute de mine, la fel ca şi depozitele de carburanţi. Aerogara este făcută de mine. Toate instalaţiile sunt montate de mine“, îşi aminteşte primul comandant al aeroportului.  

El a primit funcţia de conducere în anul 1958, numai că aeroportul nu exista. „Eram în câmp. Avem două corturi luate de pe litoral: unul pentru vamă şi unul pentru grăniceri şi o pistă pentru avioane uşoare. Când au venit avioane grele pista s-a lăsat şi a trebuit să o ridic“, îşi aminteşte el. În acea perioadă, la aeroport erau în jur de 30 – 35 de decolări şi aterizări de mare transport pe zi.

Citeste mai mult: adev.ro/ogrjw6

16.11.16

Hunedoara blir det nye satsingsområdet rettet mot utenlandske turister i Romania

image

Festningen i Deva, Corvin Slott og dakerruinene i  Sarmizegetusa skal bli inkludert i rundturene som er organisert for utenlandske turister i Romania. Dette på grunn av det potensialet som kultur og historie kan tilby moderne turisme -  sa nestleder i Arbeidsgiverforeningen for turisme (FPTR), Gheorghe Fodoreanu i Deva nylig.

Ifølge han er monumentene i Hunedoara plassert positivt på kartet over alle slike rundturer – og er dermed lett tilgjengelige . De er også mindre kjent blant utlendinger og dermed er rundturene noe nytt og spennende. Hunedoara kan bli et alternativ eller en utvidelse av Transylvania-konseptet som selger bra allerede i utlandet-

'Hunedoara - regionen er knyttet til begynnelsen av vår nasjon historisk sett “ sier visepresidenten i FPTR. | LInk |

I Romania er BUCURESTI det mest besøkte reisemålet blant utenlandske turister, fulgt av Brasov og Sibiu.  Blant rumenske turister er DONAUDELTAET det området som har økt mest i popularitet de siste to årene, en økning som de neste årene kan komme til å  matche rumenernes mest populæøre sommereisemål: de rumenske badebyene. | red |


Cetatea Deva, Castelul Corvinilor și cetatea dacică Sarmizegetusa Regia au fost incluse în circuitele organizate în România pentru turiștii străini, datorită potențialului cultural pe care îl pot oferi turismului de incoming sau turismului de export, a declarat marți, la Deva, vicepreședintele Federației Patronatelor din Turismul Românesc (FPTR), Gheorghe Fodoreanu.
Potrivit acestuia, monumentele din județul Hunedoara sunt poziționate favorabil pe o hartă a circuitelor turistice, beneficiind și de avantajul că sunt mai puțin cunoscute străinilor.

http://www.bucharestherald.com/tourism/38-tourism/58160-2016-11-15-15-34-52

15.11.16

Loredana kommer med bok om sitt eget liv

image

En av Romanias største sangartister LOREDANA lanserer sin egen bok SENTIMENTE. Dette skjer  i forbindelse med en konsert med samme navn som finner sted i SALA PALATULUI i Bucuresti denne måneden. Den 46 år gamle sangerinnen er en av Romanias mest populære over flere tiår - og topper listen over livslang sukess etter å ha startet sin karriere som 16-åring.

Loredana Groza har solgt millioner CD-er, deltatt i et titalls filmer, har gjort hundrevis av konserter og deltatt i en rekke TV-show . Hun sier at boka inneholder minner fra barndommen, men også hvordan underholdningsbransjen var på 80 – tallet med sensur og restriksjoner. og turner i andre sosialistland. Og hvor mye hardt arbeid som ligger bak hennes suksesskarriere.


imageCântăreaţa Loredana, în vârstă de 46 de ani, va lansat o carte cu amintiri emoţionante despre copilărie, povestite în premieră. Construită ca o conversaţie în familie într-o după amiază de week-end, cartea poartă acelaşi nume precum concertul pe care artista îl susţine în noiembrie la Sala Palatului – „Sentimente“.   Loredana şi-a propus să-şi surprindă cititorii nu doar cu detalii din familia ei (tatăl a plecat în Libia ca să câştige mai mulţi bani pentru familie), ci şi cu o radiografie indirectă a ceea ce ar fi putut fi numită „industria divertismentului“ din anii ‘80 (cu cenzura, deplasările în străinătate la festivalurile ţărilor tovarăşe şi prietene, concertele pe stadioane). 

De asemenea, artista susţine că „Sentimente“ este, pentru cei trecuţi de 40 de ani, o incursiune inedită în propria copilărie (practica şcolară, jocurile pe scara blocului, excursiile cu ONT-ul ), iar pentru tineri este o poveste reală despre cum poţi deveni unul dintre cei mai mari artişti ai României, despre efortul din spatele celebrităţii şi despre cât de multă putere îţi trebuie să înfrunţi etichetele pe care ţi le pun oamenii când tu îţi doreşti din tot sufletul să fii diferit.
Citeste mai mult: adev.ro/ognbhb

14.11.16

Maleriet “THE BRIDGE” av rumenske Adrian Ghenie kan bli solgt for 2,5 mill usd

image

NEWS.roDen unge rumenske maleren Adrian Ghenie fortsetter sin utrolige suksess i utlandet. Hans maleri THE BRIDGE malt i 2015 forventes å bli solgt for 2,5 millioner usd på Christi`s auksjon i London i morgen 15 november. Ghenie sitt dyreste maleri SUNFLOWERS IN 1937  ble solgt for 4,5 millioner usd i 2014 av en anonym oppkjøper. Det aktuelle bildet som auksjoneres i morgen er en indirekte indikasjon av maleriet ”Le Pont de l’Europe” av Gustave Caillebotte og SKRIKET av vår egen Edvard Much. Skriver New Yor Times


La licitaţia din 15 noiembrie de la Casa Christie's din New York, tabloul "The Bridge", semnat Adrian Ghenie, are o estimare între 1.500.000 şi 2.500.000 de dolari.

Tabloul este ulei pe pânză, pictat şi datat Adrian Ghenie în 2015. "The Bridge" reprezintă silueta spectrală a unui bărbat pe un pod, care aminteşte de tabloul ”Le Pont de l’Europe” al lui Gustave Caillebotte şi de celebrul ”The Scream” al lui Edvard Munch, spun cei de la The New York Times.  

”«The Bridge» are multe aspecte comerciale - o tendinţă de impresionism, de Munch, de Bacon, de Darwin”, a spus Brett Gorvy, adăugând că tabloul este doar unul dintre mai multe opere ale lui Ghenie deţinute de un colecţionar anonim. ”Noi obişnuim să spunem în astfel de cazuri: «Vinde unul, păstrează cinci»”, a adăugat Brett Gorvy.

http://www.news.ro/cultura-media/tabloul-the-bridge-de-adrian-ghenie-estimat-intre-1-500-000-si-2-500-000-de-dolari-va-fi-licitat-la-casa-christie-s-pe-15-noiembrie-1922400312002016111816048125

13.11.16

Flere bisarre fakta om “Dracula” Vlad Tepes

vlad

VLAD TEPES er en av Romanias mest kjente historiske personer. Han er også kjent som den egentlige Dracula. Her er en del bisarre fakta om den blodtørstige greven fra det femtende århundre:

  • Tepes inviterte gjester til kannibalske måltider der drepte fanger ble spist som festmåltid.
  • Tepes inviterte venner som han i hemmelighet visste hadde bedratt han til storfester der de til slutt ble drept av vakter som en overraskelse.
  • Tepes arvet tittelen Dracula etter sin far som hadde fått denne som medlem av Drakeordenen i Tyskland.
  • Tepes hadde sans for svart og sadistisk humor og brukte denne når han avlivet tyrkere med henvisning til deres egne skikker som han kjente etter å ha vært fange i Tyrkia
  • Tepes dømte også tyver til døden. Han kunne koke dem levende i gryter og be slektninger spise dem etterpå.
  • Folk han mente var late og lutfattige av egen skyld stenge han inne i hus og deretter satte fyr på huset.
  • Tepes hadde sansen for gullkanner som han drakk fra. I Targoviste plasserte han også en stor gullkanne midt i byen ved noen fontener. Ingen i byen våget å stjele gullkannen.
  • Tepes forgiftet brønnene i bygder han mente tyrkerne ville okkupere ved å sende svært syke personer med lidelser som spedalskhet,tuberkulose og  syfilis til bygdene. De syke ble tvunget til å bruke og vaske seg i brønnene.
  • Høsten 1462 ble Tepes arrestert og sendt i eksil til Ungarn i 12 år. Men i denne perioden hadde han stor frihet og ingen kan forklare hvorfor han ikke var holdt i fangenskap. Han jaktet rotter og kjøpte fugl på markedet i byen han ble holdt i.
  • Ingen vet sikkert hvor liket til Tepes er begravet eller befinner seg. Historikerne sier han ble drept på et jorde i utkanten av Bucuresti. Noen sier han ble halshugget og kroppen sendt til en tyrkisk sultan.
  • Tepes skal ha drept over 40000 mennesker. Halvparten av disse var tyrkere.

  • Vlad Ţepeş este unul dintre cele mai faimoase personaje istorice ale românilor. Legendele care l-au făcut cunoscut ca „adevăratul Dracula“ în întreaga lume oferă detalii sumbre despre isprăvile voievodului din secolul al XV-lea. Vlad Ţepeş a devenit cunoscut lumii ca un personaj nemilos şi dornic de vărsare de sânge. Într-o relatare contemporană voievodului din secolul al XV-lea, Michel Beheim descria unul dintre ospeţele macabre date de cel supranumit

Citeste mai mult: adev.ro/ogiaja

12.11.16

Turistrekord for Deva Festning

image

DEVA FESTNING opplever en eksplosjonsartet økning av antall turister. Antallet turister er fordoblet så langt inneværende år etter at festningen ble gjenåpnet i april 2016. Totaltallet er 170000 personer. Bare i oktober var det 12500 personer som besøkte det nyrenoverte festningsområdet. August var rekordmåneden med 38418 turister.


Cetatea Devei a reintrat în circuitul turistic după finalizarea lucrărilor de reabilitare a incintelor exterioare, iar în luna octombrie a avut un număr de două ori mai mare de vizitatori faţă de aceeaşi perioadă a anului trecut. Aproape 12.500 de turişti au urcat în luna octombrie la Cetatea Devei, au informat reprezentanţii Primăriei Deva, numărul lor fiind aproape dublu faţă de aceeaşi perioadă a anului 2015.

„Mai mult de jumătate dintre vizitatori au fost adulţi, o treime dintre aceştia au fost copii, iar restul pensionari şi persoane cu dizabilităţi”, a informat Primăria Deva. Cel mai mare număr de turişti din acest an a fost înregistrat în luna august – 38.418 persoane. Aproape 170.000 de persoane au vizitat Cetatea Deva de la începutul lunii aprilie, când monumentul a fost redeschis publicului.
Citeste mai mult: adev.ro/oghno0

11.11.16

Bildene som overrasker en hel nasjon: Statsministrene i Romania og Serbia venter på grønt lys for å krysse gata i Timisoara

image

Statsminister Dacian Ciolos som var i Timisoara for et offisielt møte med sin serbiske kollega Aleksandar Vučić - har tiltrukket seg oppmerksomhet med en helt vanlig handling -  men likevel sjelden blant toppolitikere i Romania. Etter det offisielle møtet i Administrasjonspalasset i byen ble de to statsministrene invitert til Amphora Restaurant som ligger et par kvartaler unna.

Til overraskelse for sjåfører og alle i kortesjen av offisielle biler og sikkerhetsvakter bestemte stasministrene seg for å gå til fots til restauranten. Da de kom til gatekrysset før restauranten grep ordenspolitiet inn og stanset bilene og trafikken som de er vante med i slike sammenhenger. Bilene stoppet. Men Ciolos og Vucic ville ikke krysse, rett og slett fordi trafikklyset var rødt. Helt diskret vinket statsministrene til førerne av bilene at de kunne kjøre videre. Deretter ventet de på grønt lys og krysset gaten som alle andre.


Premierul Dacian Cioloş, aflat la Timişoara pentru o întâlnire oficială cu omologul său sârb, Alexandar Vucici, a atras atenţia printr-un gest firesc într-o societate normală, dar atât de rară în România. După întâlnirea oficială de la Palatul Administrativ, cei doi premieri au fost invitaţi la masă, la restaurantul Amphora, aflat în Bastionul Therezia.   Spre surprinderea şi agitaţia şoferilor din alaiul de maşini oficiale şi SPP-iste, pregătiţi pentru transport, Cioloş şi invitaţii din Serbia au decis să meargă pe jos. Asta şi pentru că restaurantul nu este foarte departe de Prefectură.  

La intersecţia bulevardului Revoluţiei cu strada Hector, poliţiştii de la Rutieră erau la treabă. Atunci când oficialii au ajuns la capătul străzii, poliţiştii au oprit maşinile aflate în trafic, aşa cum se întâmplă în cazul demnitarilor români, care s-au obişnuit să aibă “undă verde”.   Maşinile au oprit. Însă Cioloşi şi Vucici nu aveau de gând să traverseze, pentru simplul motiv că semaforul era pe culoarea roşie.

Citeste mai mult: adev.ro/ogfgx4

10.11.16

Amerikansk par gjør reklame for rumensk bjørnereservat etter å ha vært på bryllupsreise i Zarnesti

image

Bjørnereservatet i Zarnesti har begeistret Myra og Jed - et nygift amerikansk ektepar som valgte reservatet som destinasjon for sin “honeymoon”. Paret fra USA skriver nå i ulike media om sitt besøk for – som de selv sier - å vise sin respekt overfor dem som til nå har reddet over 80 bjørner. Bjørnereservatet i Zarnesti er det største i sitt slag i Europa.

- Da vi fikk vite at Romania har et eget naturreservat for bjørner visste vi at dette skulle bli vår bryllupsreise. Myra er forelsket i disse dyrene – sier Jed. Besøket i Zarnesti var en stor opplevelse for oss, hvor vi lærte om overgrepene disse bjørnene hadde blitt utsatt for og hvor vi kunne se dem  endelig leve i sitt naturlige miljø. Selv om disse bjørnene ikke lenger kan gå tilbake til skogen,nyter de godt av et miljø som er uendelig bedre enn fangenskapet de kom fra. Vi var heldige og fikk se 30-40 bjørner i det rumenske reservatet i oktober – skriver paret. | LINK ADEVARUL |


Myra Chai şi Jed Castillo au decis să viziteze România, la numai câteva zile după ce s-au căsătorit, iar Rezervaţia de Urşi de la Zărneşti, cea mai mare din Europa i-a impresionant foarte mult. Cuplul din Statele Unite ale Americii a ţinut să transmită un mesaj prin care să îşi arate respectful faţă de cei care până acum au salvat peste 80 de urşi de la chinuri groaznice. „Când am aflat că România deţine un sanctuar renumit pentru urşi, am ştiut că acolo vrem să ne petrecem luna de miere.

Urşii reprezintă o parte importantă a relaţiei noastre, iar Myra este îndrăgostită de aceste animale, de când se ştie. Vizita în sanctuarul Libearty a fost o experienţă revelatoare pentru noi, în care am aflat despre cruzimile la care au fost supuşi aceşti urşi şi ne-am bucurat să îi vedem că trăiesc, în sfârşit, în mediul lor natural. Deşi aceşti urşi nu se mai pot întoarce în pădure, ei se bucură de un mediu infinit mai bun decât dacă ar trăi în altă parte. Am fost norocoşi să vedem 30-40 de urşi când am vizitat sanctuarul, în luna octombrie şi, deşi efectele psihilogice ale sindromului de cuşcă sunt încă vizibile, în cazul unora dintre ei, a fost emoţionant să vedem mulţi urşi care se recuperează după torturile la care au fost supuşi“, spun americanii în mesajul lor.

Citeste mai mult: adev.ro/ogd3nm

9.11.16

De mest populære byene i Romania blant utenlandske turister

image

Topp tre for utenlandske turister i Romania er BUCURESTI, BRASOV og SIBIU. I den rekkefølgen. - Antallet utlendinger som besøkte Romania og som kjøper overnatting i Romania i de første åtte månedene i år økte med 10% sammenlignet med 2015. Fra januar til september 2016 var det 1,6 millioner turister som besøkte Romania ifølge det rumenske nasjonale statistikkbyrået.Turistene har brukt rundt 1 milliard euro under sitt opphold i Romania. Til sammenligning har rumenerne som ferierer i utlandet brukte 1,2 milliarder euro.

Bucuresti er på topp med 629 000 turister.-  Steder som Brasov, Sibiu, Cluj og Timisoara  har klart å tiltrekke seg 16% av det totale antallet utenlandske turister.

Brasov har innkvartert nesten 88 000 utenlandske turister, Sibiu - 73.000, Timis - 56000 Cluj - over 50 000 og Prahova - nesten 46 000, Bihor – over 43 000 og Constanta - nesten 43 000.

1. BUCURESTI 629000

2. BRASOV 88000

3. SIBIU 73000

4. TIMIS 56000

5. CLUJ 50000

6. PRAHOVA 46000

7. BIHOR 43000  7.  CONSTANTA 43000


Numărul străinilor care au vizitat România și s-au cazat în țara noastră în primele opt luni ale acestui an a crescut cu 10% față de 2015. În total, până în luna septembrie, ne-au vizitat până la 1,6 milioane de turiști străini, potrivit datelor Institutului Național de Statistică.

Turiștii au cheltuit în deplasările lor din România în jur de 1 miliard de euro. Ca o comparație, românii au cheltuit în străinătate 1,2 miliarde de euro.

Bucureștiul este în top, cu 629.000 de turiști atrași. Pe următoarele locuri, Brașov, Sibiu, Timiș și Cluj au reușit să atragă în total 16% din numărul de turiști străini.

Brașovul a cazat aproape 88.000 de turiști străini, Sibiu – peste 73.000, Timiș – peste 56.000, Cluj – peste 50.000, iar Prahova – aproape 46.000, Bihor – peste 43.000, iar Constanța – aproape 43.000.

http://ideipentruvacanta.ro/ce-orase-din-romania-prefera-turistii-straini/

8.11.16

Folketom bygd på søk etter de som forlot bygda

image

GREATNEWS.ro | I den tradisjonelle tyskspråklige bygda LINDENFELD i fylket Caras – Severin bor det ingen. De 300 innbyggerne av tysk avstemming forlot bygda i 80-årene. Politiske og sosialøkonomiske forhold skal ha vært årsaken. Etter 1990 var bygda helt forlatt. – Folk i nabobygda kan fortelle at folk dro fra husene sine med døra åpen, fullt møblert og til og med klær ute til tørk på snora.

Nå er det igjen forventninger i lufta. Flere slektninger har kommet tilbake til bygda for å sjekke eiendommene sine og sikre dokumenter som avklarer eierforholdene til hus, tomt og eventuelt land rundt husene. Og det lanseres modeller som er brukt i nabokommunene for å få folk til å komme tilbake. | VIDEO PÅ LINKEN |


În Lindenfeld (trad. Câmpul cu tei), din Caraș-Severin, se ajunge pe un drum care trece prin Poiana Buchin. Turiștii care fac trasee prin Munții Semenicului știu locul. E un sat care a fost abandonat în anii `80. Aici au locuit peste 300 de locuitori de etnie germană, iar acum au rămas doar case părăsite și ziduri care stau să cadă.

După 1990 nu a mai rămas nimeni. Vecinii din alte sate spun că nemții și-au lăsat casele deschise, cu mobilă, vase și chiar rufele pe sârmă. „Începând cu anul 1986, deja toată populația satului Lindenfeld era plecată”, a povestit primarul comunei Buchin, Gheorghe Coilă, pentru Știrile TVR.

7.11.16

Denne uka i Romania: Hvem har skylda for kjedekollisjonen på A1?

image

Avisene i Romania er opptatt av hvem som hadde skylda for 4 døde og 60 skadede etter en kjedekollisjon på SOLENS MOTORVEI. Det vises til tåke, dårlig varsling om forholdene på neonskiltene ved innfarten til motorveien, en bil som svingte ut fra en benisnstasjon i tåka og sviktende redningsarbeid. Politiet etterforsker saken.

Hvis man går videre og dypere kan man spørre: Hva med rumensk trafikkultur rent generelt? Romania topper statistikken over antall skadede personer i trafikken i Europa pr innbygger. Selv den mest begeistrede Romaniaturist må innrømme at trafikkbildet til tider kan være mer enn skremmende. Og det er ikke bare kaoset av tilfeldig signalisering, lottopreget veimerking, personbiler, lastebiler, veiarbeider,traktorer og hestekjerrer med roma som gir bakoversveis. 

Det er HOLDNINGENE hos mange sjåfører som skremmer mest. Overfor fotgjengere, overfor syklister og andre medtrafikanter, ja om så egne passasjerer.  Hver enkelt synes å tro at man er konge eller dronning på veien fordi man har en egen bil. LIke etter 1990 var det en rumensk sosiolog som sa at “det virker som om rumenske sjåfører har fått førerkortet i posten “  Han siktet indirekte til korrupsjonen. Mange kjøpte rett og slett førerkort svart like lett som man smuglet sigaretter.

Dette er pr dato i praksis umulig. Førerprøvene er underlagt sterk kontroll, også digitalt. Og selv om noen av de med førerkort kjøpt på posten ennå finnes på veiene, er problemet mer ubehagelig som så. Å ha bil – og gjerne en bedre bil – er fortsatt et betydelig statussymbol som i få andre land – et fasadetegn på at man har penger og posisjon – ikke minst blant unge menn. Mange bruker alle pengene sine på bil, også på bekostning av et daglig matbudsjett. “For disse unge mennene fungerer bilen som pensiforlenger” sier samme sosiolog som omtalte postale førerkort for 20 år siden. Klisjeen er ikke helt klisje.

Holdninger og respekt kommer ikke over natta. Hvorfor ikke vektlegge trafkkundervisning i rumensk grunnskole? Dette er langt viktigere enn å pugge navn på geografiske steder. Rumensk trafikkpoliti besøker en del grunnskoler en dag eller to i løpet av en skoletermin og forteller om trafikkregler som elevene må overholde, men det må mye mer til.  Også regler som gjelder for alle aktører i et trafikkbilde. Også informere om de forpliktelsene og det ansvar førere har. Dette er en bevisstgjøring av framtidige sjåførere.  I Skandinavia ble i sin tid elendig trafikkultur bekjempet med at trafikkskadde besøkte skoler og fortalte om hva de hadde gjennomgått.  Det tror jeg hadde en effekt på framtidige bilførere.

RED

6.11.16

Kongelig ferie i Prins Charles sitt rumenske hus i Covasna

image

Landsbyen  Zălanului ligger i et dalsøkk i Covasna fylke. Her virker det som om verden og og tiden står stille. Bygda ble en attraksjon for utenlandske turister etter at prins Charles av Storbritannia kjøpte noen få hus i området. Husene er hundrevis av år gamle.. De har alle blitt renoverte og har blitt Prinsens favorittferiemål hver vår.

Bygda er en avlang stripe i et land med skoger der en svingete vei forbinder et par dusin husstander . Man har følelsen av å ha kommet  til verdens ende. Eneste tegn på liv er røyk som stiger opp fra pipene på husene. Her råder freden og naturen - og her finnes favorittfritidsboligene til prins Charles av Storbritannia.

Den britiske kronprinsen forelsket seg umiddelbart  i utsikten over dalen, men også det rike blomsterutbudet i skogene rundt. Hver vår tilbringer prinsen en uke i landbyen. Ellers i året kan turister leie rom i de tre husene med seks dobbeltrom som prinsen eier – og som har blitt pusset opp nøyaktig etter hans instruksjoner | OMTALE PÅ RUMENSK | ADEVARUL.ro |


Satul Valea Zălanului, din judeţul Covasna, un cătun uitat parcă de lume şi unde timpul se opreşte în loc, a ajuns o atracţie pentru mulţi turişti străini, după ce prinţul Charles al Marii Britanii şi-a cumpărat în sat câteva căsuţe vechi de sute de ani, le-a renovat, transformându-le în destinaţia sa de vacanţă preferată în fiecare primăvară. Privit pe harta Google, satul Valea Zălanului ia forma unui cuţit în teacă. E o fâşie lunguiaţă într-un ţinut al pădurilor, care pare totuna cu drumul care face legătura între gospodăriile sătenilor – nu multe, câteva zeci.

În universul ăsta mare, locul îţi dă senzaţia de „capătul lumii“. Un cătun într-o vale, pe care-l zăreşti după fumul care se înalţă din coşurile caselor. De câţiva ani însă, Valea Zălanului, sătucul „uitat de lume“ din judeţul Covasna, a devenit una dintre reşedinţele de vacanţă preferate ale prinţului Charles al Marii Britanii. Moştenitorul Coroanei britanice a ajuns aici într-una dintre vacanţele sale în România, în timp ce cutreiera pajiştile din jur, atent la florile de câmp. Prinţul Charles s-a îndrăgostit imediat de priveliştea superbă de deasupra văii în care se adăposteşte satul.


Citeste mai mult: adev.ro/og5tae

Romanias eldste sigarettfabrikk i Timisoara kan bli et megakultursenter

image

Adevarul.ro | Sigarettfabrikken i Timisoara som ble bygget i 1847 – og som nå kan bli et stort kultursenter - spenner over flere tusen kvadratmeter. Fabrikken ble stengt i 2003 etter en privatiseringsskandale om rumensk tobakk.Nesten alle tidligere europeiske kulturhovedstader har omgjort et forlatt industriområde til moderne sentre for kunst og kultur. Dette vil Timişoara også gjøre  i anledning av at byen er Europas kulturhovedstad i  2021. I Timisoara kan dette bli spektakulært. Kommunen vil innføre en rekke kulturelle sentre for turister i ukonvensjonelle områder, -  også blant annet i to vanntårn som ble bygget mellom 1912-1914 og som i dag er forlatt.


Fabrica de Ţigarete din Timişoara ridicată în anul 1847, pe vremea primarului Johann N. Preyer, se întinde pe câteva mii de metri pătraţi. Fabrica a fost închisă în 2003, după privatizarea scandaloasă a „Tutunului Românesc“. Mai toate fostele capitale culturale europene din ultimii au transformat o zonă industrială abandonată în strălucit centre pentru artă şi cultură. Ceea ce au făcut alţii vor avea de făcut şi timişorenii, pentru anul 2021. Mai cu seamă că patromoniul industrial al Timişoarei este unul fabulos.  

Conform dosarului câştigător, municipalitatea va introduce în circuitul cultural şi turistic numeroase spaţii neconveţionale, printre care amintim doar de turnurile de apă gemene, construite între anii 1912-1914, care astăzi stau abandonate.    Cel mai grandios proiect se referă însă la realizarea unui centru cultural într-una dintre numeroasele situri industriale din oraş. Şi sunt multe.

Citeste mai mult: adev.ro/og52td

Utstilling med skulpturer av Brancusi på 10 års rundtur i Europa

image

En utstilling med skulpturer av den verdenskjente billedhuggeren Brancusi skal vises rundt i ulike europeiske land i en periode på 10 år. Utstillingen startet i Constanta og er nå i Tragu Jui. | Kilde Digi24|

Constantin Brancusi ble utdannet i sitt hjemland Romania og i Paris under Mercié. Han var påvirket av Rodin og mottok impulser fra arkaisk skulptur som lærte ham å redusere detaljene til fordel for samspillet mellom forenklede former. Han debuterte i Paris i 1906 og hadde allerede i 1915 funnet frem til et abstrakt stereometrisk (romgeometrisk) formspråk. I 1920 vakte han skandale med sin skulptur Prinsesse X, og utstilte siden i Amerika og vesteuropeiske land. Han arbeidet i stor grad med den samme motivkrets som han omformet gjennom sin utvikling, for eksempel hans fugleskulpturer som er skjematisert til det ugjenkjennelige. Han spilte en ledende rolle blant de abstrakte skulptører; blant hans kjente arbeider er Den sovende muse (1910) og Kysset (1912).

Et hovedverk fra hans senere periode er Den endeløse søyle, en dekorativ stamme hugd i tre. Han sammenfattet sitt kunstsyn blant annet i setningen: «Det vakre er den absolutte likevekt». | Kilde: Det store norske leksikon |


O expoziţie dedicată lui Constantin Brâncuşi va călători, timp de zece ani, prin toată Europa. Scopul e de a reaminti rolul artistului român în sculptura şi în arta modernă. Expoziţia este acum la Târgu Jiu. | DIGI 24

4.11.16

To rumenere er de første i verden til å bestige “PEAK 5 “ i Himalaya

image

De kjente rumenske fjellklatrerne Zsolt Torok og Vlad Căpuşan har besteget "Peak 5" (også kjent som Peak Salda) - Dette er en fjelltopp som ruver 6.374 moh i Himalaya. De er de første menneskene som klart å komme opp på denne isolerte toppen.  Dette er en verdensrekord av typen  "FIRST ASCENT” ( "den første bestigningen»)  i den høyeste fjellkjeden på planeten – og er sett på som en enestående prestasjon innen klatring..

"Vi kom relativt greit opp på toppen av  Peak 5, men nedstigningen var svært vanskelig . De siste dagene har det  vært ekstreme værforhold i fjellene, temperaturer under minus 30 grader og alt elektronisk utstyr vi hadde med oss iset ned så vi kunne ikke komme i kontakt med omverdenen.. Vi mistet mye tid på grunn av disse ugunstige forholdene ... Nå er det alt ok , vi er begge tilbake i baseleiren. Hils til alle hjemme! " sier Vlad Capusan på telefonen til en kamerat som har omtalt det hele på sin facebookside. | OMTALE ADEVARUL PÅ RUMENSK |


Cunoscuţii alpinişti Zsolt Torok şi Vlad Căpuşan au urcat zilele trecute pe vârful "Peak 5" (cunoscut şi ca Saldim Peak) 6.374m, din zona Makalu, fiind primii oameni care reuşesc să calce pe acest vârf izolat, tehnic şi sălbatic.” Realizarea unei premiere mondiale ("first ascent") în cel mai înalt lanţ muntos al planetei reprezintă o performanţă remarcabilă, o nouă pagină de istorie în alpinism!.

«Am urcat amândoi vârful Peak5, dar la coborăre am întâmpinat vreme foarte dificilă. În ultimele câteva zile au fost condiţii meteo extreme, temperaturi sub -30 de grade, tot ce am avut electronic la noi a fost compromis de frig, n-am putut lua legatură cu cei de acasă. Am şi pierdut foarte mult timp din cauza acestor condiţii nefavorabile... Acum e totul bine, am coborât amandoi în tabară de bază, totul e OK, iar eu am coborât azi un pic mai mult, până în satul Yangri Kharka, să pot da un semn. Salutari tuturor celor de acasă!», a spus Vlad la telefon,

Citeste mai mult: adev.ro/og2d6y

3.11.16

“SIERANEVADA” og “BACALAURAT” : Årets to rumenske filmer med internasjonale førstepriser

image

To nye rumenske filmer har høstet stor internasjonal oppmerksomhet og fått diverse priser, sist på filmfestivalen i Chicago. Det gjelder filmene SIERANEVADA og BACALAURAT. Sieranevada, som er den nyeste filmen fra regissøren Cristi Puiu vant “Gold Hugo” for beste film og “Sivler Hugo” for beste regi i den internasjonal konkurransen. I samme konkurranse, fikk filmen "Baccalaureate", regissert av Cristian Mungiu, både prisen for beste manus og utmerkelsen “Silver Hugo” for beste mannlige skuespiller: Adrian Titieni.

Poster Bacalaureat


BACALAURAT | : Filmen BACAULARAT handler om ROMEO - en doktor i en rumensk utkant som sliter med å finne ut hva som er best for hans eneste datter ELIZA.  Han vil at hun skal utdanne seg og flytte til utlandet. 

Men hendelser setter det hele i en komfliktfylt sammenheng og flmen foksuserer på de problemene som preger  det rumenske samfunnet av i dag.

“ Filmen  er unik i sin realitetsbeskrivelse – og beskriver virkeligheten uten noe forsøk på å være fiktiv ” heter det blant annet i begrunnelsen fra juryen i Chicago

SIERANEVADA | : Filemn SIERANEVADA handler om noen dager hos familien Mirică i Bucuresti, hvis medlemmer samles i en leilighet for å minnes den avdøde patriarken i familien

Det hele  blir til en storm som vekker til live gamle sår, nag, svik , hevn og bebreidelser, men også tragikomiske elementer.

“Sieranevada er en monumental portrett av en familie og et samfunn herjet av mistro som stammer fra en historie av farer og usikkerhet . “skrev juryen om filmen,.

Poster Sieranevada


Filmele românești ”Sieranevada” și ”Bacalaureat” au câștigat premii importante la cea de-a 52-a ediție a Festivalului Internațional de la Chicago.

Sieranevada, cel mai recent film al regizorului Cristi Puiu, a câștigat premiul Gold Hugo pentru cel mai bun film și Sivler Hugo pentru cel mai bun regizor în competiția internațională.

”Relatarea evenimentelor care par să fie reale, nu fictive, la fiecare nivel este făcută parcă fără niciun pic de efort. Acest film este o realizare cinematografică incredibilă, aducând publicul în mijlocul unei adunări de familie și exprimând spiritul vremurilor actuale”, a precizat juriul festivalului de film american.

În aceeași competiție, pelicula ”Bacalaureat”, regizată de Cristian Mungiu, a câștigat atât premiul pentru cel mai bun scenariu, cât și distincția Silver Hugo pentru cel mai bun actor: Adrian Titieni.

”Pentru o poveste care îmbină atât suspansul, cât și o felie de viață, care menține publicul aproape de personajul principal, premiul din acest an merge către Cristian Mungiu pentru magistralul său film Bacalaureat”, și-a motivat decizia juriul.

http://greatnews.ro/filmele-romanesti-au-castigat-premii-la-festivalul-de-film-de-la-chicago/

2.11.16

Påtalemyndighetene utvider straffetiltalene i saken om Revolusjonen 89

image

De militære påtalemyndighetene har utvidet tiltalene i saken om Revolusjonen 89. En sak som er endelig tatt opp i Romania etter at ofre etter revolusjonen fikk medhold av den internasjonale menneskerettsdomstolen. 26 år etter og saken er ennå et åpent sår i rumensk samtidshistorie og nåtid. Aktoratet i saken har utvidet tiltalene og høringene mht hva som skjedde etter diktatoren med frue hadde flyktet.

Aktoratet hevder nå at den nye ledelsen etter 22 desember 1989 – både den politiske og den militære – må ta ansvaret for mord, kidnapping med døden til følge, begrensing av friheten fysisk og psykisk og frihetsberøvelse av et stort antall mennesker. I tillegg anklages den nye ledelsen for manipulering og falske beskjeder gjennom TV i de påfølgende dagene. Anklagene som nå rettes mot Ion Iliescu og flere andre kan trolig munne ut med forbrytelse mot menneskeheten


Procurori militari au extins ancheta, in rem, sub aspectul infracţiunii contra umanităţii, în „Dosarul Revoluţiei”. Din actele dosarului rezultă că pentru păstrarea puterii, prin acţiunile desfăşurate şi măsurile dispuse, noua conducere politică şi militară instaurată după data de 22 decembrie 1989 a determinat uciderea, rănirea prin împuşcare, vătămarea integrităţii fizice şi psihice şi lipsirea de libertate a unui număr mare de persoane.

http://adevarul.ro/news/eveniment/procurorii-extind-ancheta-dosarul-revolutiei-infractiuni-umanitatii-fapte-comise-fuga-ceausescu-22-decembrie-1989-1_5819e8e95ab6550cb824b466/index.html

1.11.16

Romanias yngste ordfører har heloppdatert kommunen sin fra middelalderen

image

ALIN TARA ble ordfører i DUDESTI NOI i Timis i en alder av 23 år – og har klart å modernisere sin kommune helt fra bunnen med EU – penger. Nesten halvparten av rumenere har ikke innlagt vann eller er knytttet til et kloakksystem, og dette er for det meste i landsbyer og små utkantsamfunn. Men der det er en vilje, interesse og alvorlig engasjement kan slike forhold endres raskt. En slik utkantlandsby er Dudestii Noi i Timis fylke. Og forandringen kom med den yngste ordføreren i landet som ble valgt til tjenesten rett etter eksamen fra universitetet

"Med mine 23 år var jeg den yngste ordføreren i landet. Jeg hadde kanskje den energien og ungdommelige galskapen som trengs for å bygge opp en landsby fra bunnen av. Til å begynne med hadde jeg ingen ansatte, heller ikke kontor eller en stol med et bord der jeg kunne sitte og arbeide, "sier Alin Nica, ordfører i Dudestii Noi.

I Dudestii Noi er en utstilling av fotografier i dag det eneste som minner om en forsømt distriktslandsby.Ved hjelp av europeiske fond på over 10 millioner euro har hovedveiene fått asfalt og lokalbefolkningen i avsidesliggende områder avskåret fra sivilisasjonen fått vei. I utgangspunktet har det vært fokusert først på forhold som kommer befolkningen til nytte daglig, ikke på unødvendige investeringer. "Kommenen er  100% kanalisert , - alle husstander er nå koblet opp i et kloakksystem og alle har fått inlagt vann" sier ordføreren.

Befolkningen har også steget fra ni år tilbake til i dag fra 2400 innbyggere til 3200 innbyggere. Mens det i 2007 var 15 firma i bygda, er det i dag over 100. Arbeidsledigheten er på 2% etter at en kineser investerte i en fabrikk med 1000 ansatte som produserer metalltakstein. Folk fra andre kommuner pendler til jobb i bygda og tidligere utflyttende familier flytter tilbake til bygda. Noen som har utvandret til utlandet har også kommet tilbake.

Ordførerens siste store prosjekt er å bygge en stor vannpark og et badeland, men dette prosjektet tror han ikke vil stå ferdig i hans inneværende mandatperiode. | LINK VOCEA.BIZ |


Aproape jumatate dintre romani nu au apa curenta si canalizare, iar asta se intamplă, ideosebi in sate si comune. Exista insa acele exceptii care dovedesc ca se poate, acolo unde exista vointa, interes si implicare serioasa. O astfel de localitate este Dudestii Noi din Timis, unde oamenii au inteles ca sta in puterea lor sa traiasca civilizat. Este comuna cu cel mai tanar primar din tara, care a ajuns în slujba administratiei imediat ce a ieşit de pe băncile facultatii. Advertisment “La 23 de ani am fost cel mai tanar primar din tara.

Am avut poate energia si nebunia tinereasca de a ma baga cu capul inainte in ceva ce era extrem de dificil de realizat, sa iei o comuna de la zero, sa nu ai angajati, sediu si nici macar scaun unde sa stai”, a declarat Alin Nica, primarul comunei Dudestii Noi. In Dudestii Noi, doar o expozitie cu fotografii mai aminteste azi de peisajele de trista amintire din comuna. Cu ajutorul fondurilor europene, de peste 10 milioane de euro, drumurile principale au primit intre timp asfalt, iar localnicii rupti de civilizatie, toate utilitatile subterane. Practic, s-a axat mai intai pe utilitati, nu pe investitii inutile comunitatii. “Comuna este in proportie de 100% canalizata, sa zicem asa. Acoperita cu sistemul de canalizare, iar alimentarea cu apa este in aceeasi proportie”, spune primarul.

MAI MULT FRA VOCEA.BIZ
Cel mai tânăr primar din ţară și-a transformat complet comuna

LANGHELG I BUCUREST

LANGHELG I BUCUREST
Spesialtilbud for grupper | TURER

Romania | in limba Norvegiana | Turisme | Kultur | Media | Politikk | News

Overskrifter i rumensk presse de siste dagene

Rumensk vin i Norge

Rumensk vin i Norge
. Nå er det mulig å kjøpe rumensk vin i Norge. Vinen kjøpes på bestilling på websiden til Vinmonopolet. SuntVinuri er den største importør av rumensk vin i Norge.. Se utvalget ved å klikke bildet over.

ARKIV - INNHOLDSLISTE FØRSTESIDEN

Har du tips, meninger? Kontakt oss, klikk bildet under

TURIST I ROMANIA

1,2 millioner turister besøker den rumenske Svarthavskysten om sommeren

1,2 millioner turister besøker den rumenske Svarthavskysten om sommeren