Bun venit

Bun venit
ROMANIA| LANDSKODE: RO | PREFIX: + 40 | VALUTA : RON | FOLKETALL 22 MILL - 3 MILL BOR UTENLANDS | DEM.REPUBLIKK 1990 | HOVEDSTAD BUCURESTI 2,2 MILL

31.1.16

Denne uka |: Å ta fyr på rumensk

denne uka røyk

Sinte rumenere er meget verbale. Så verbale at man noen ganger angrer på at man har lært seg språket deres. Rumensk inneholder et arsenal av eksplosive bannord og forbannelser som gjør norske bannord til tamme øvelser i  lettere uttrykt frustrasjon.  I disse dager er alle som røyker i dette landet rasende. Jeg sier alle – selv om det sikkert ikke er helt sant – men i mitt nærmiljø virker det  som om alle røykerne har tatt fyr. De forbanner presidenter og deputater i et engasjement som overgår reaksjonen folk har når lønningene deres  utbetales for seint eller uteblir helt. Det sier sitt.

– Selv den meget avmålte  madammen på vår lokale ciorba – restaurant tok til ordet i formiddag da vi inntok vår vanlige ciorba de perisoare. – Hvor skal jeg gjøre av meg nå? nesten gråt hun.  - Tror dere at disse her vil komme hit når de ikke får tatt seg en røyk? sier hun og peker på et dusin herrer i alle aldre som tar seg en halvliter og en blås i påvente på at nok en arbeidsledig dag skal passere uten stress. – Vi kommer til å gå konkurs! – forsikrer hun. – Så ille er det vel ikke, forsøker jeg halvt trøstende. – I landet der jeg kommer fra har vi hatt en slik antirøykelov lenge og folk har tilpasset seg.  Hun ser oppgitt på meg, uffer seg -  eller ofticer seg som man sier på rumensk.Og jeg er nesten sikker på at hun mumler  “ inca un prost strain”  . nok en dum utlending - der hun svinger inn mot kjøkkenet.

Hvis jeg definerer nær nabo som en som kan se meg over hagegjerdet når jeg drikker kaffe ute foran huset, så har jeg tre nære naboer.  I dag var det sol og varmt - og debatten gikk opp i røyk over gjerdekanten. Alle naboene røyker. To var tydelig meget sinte på grunn av kommende røykelov, en mer avslappet.  De to sinte lister opp retten til å røyke som en demokratisk rett, en av de siste få gledene staten ikke har tatt fra dem før nå – og at det er en fornærmelse at man ikke kan få tatt seg en røyk etter maten hvis man går ut på byen og spiser. – Jeg får vel også bot om jeg tar meg en blås på stranda til sommeren om det er noen unger i nærheten med badeball – sutrer nabo Mircea surt.

Min mer avslappede nabo ler av den siste kommentaren. – He he Mircea, når var du ute og spiste på byen sist? Det må ha vært på 80 –tallet så gjerrig som du er , humrer han. – Den gjerrige nabo Mircea stumper sigaretten og går inn i heimen. De to som er igjen, nikker til meg over gjerdestolpeme  og ler.  Inntil min avslappede nabo også tar humøret fra den andre sinte naboen. – Du nordmann, du vet vel at Ionut her jobber i lokalpolitiet. – Ja, hvem vet ikke det, sier jeg høflig. -  Naboen fortsetter: – Han Ionut her  bare later som han ikke liker den nye loven. Det er ingen som gleder seg mer enn lokalpolisen over nok en ny lov som de kan tjene penger på ved å se en annen vei!

Det sier seg selv at naboseansen ble avsluttet med denne kommentaren.

“Hvordan navnet DOREL har blitt ensbetydende med kløneri i Romania”

image

DOREL har gjort jobben  – sier rumenerne når asfalten slår sprekker etter en kraftig regnskyll – eller nye lysstopler er satt opp i gata,men ikke koblet til strømnettet. Når mer eller mindre offentlige tabbler er synlige og til latter – skylder man på Dorel.

Første gang vi hørte om Dorel var da daværende turistminister Udrea var på vei til Brasov med tog og toget mistet bremsene. Togets mekaniker visste ikke hva han skulle gjøre for han hadde ikke utstyret med seg, men en kontoransatt i turistdepartementet teipet noen av bremseklossene sammen og toget klarte å komme seg til Brasov. I denne sammenhengen lo folk både av mekaniker – Dorel og kontor – Dorel med teip.

Avisen ADEVARUL har en morsom og lang spesialartikkel om DORELBEGREPET i Romania. DOREL er ikke bare en passe morsom kløne, han er naiv, vennlig og sympatisk og prøver å finne en løsning på sin måte på et problem som burde ha vært løst på en annen måte. DOREL er en del av den rumenske grasrotkulturen også, med en viss forståelse, og en passe dose godvilje – skriver ADEVARUL. DOREL er en sympatisk kløne på godt og vondt i de fleste av tilfellene. Andre ganger bare en kløne i graden før idiot.


Este unul dintre cele mai cunoscute personaje din România postrevoluţionară, depăşindu-l în faimă pe celebrul Bulă. Dorel este pricina necazurilor noastre cotidiene. Ne sparge ţevile de apă, ne distruge asfaltul de pe şosele, ne lasă fără lumină sau fără gaze. „Weekend Adevărul“ vă prezintă povestea lui, a inamicului public nr. 1 al României.

PDF VERSJON | http://adevarul.ro/news/societate/special-aajuns-dorel-emblema-prostiei-in-romania-1_56ab51a85ab6550cb83d24c4/index.pdf

Citeste mai mult: adev.ro/o1s191

30.1.16

Rumenere i Norge forsvarer det norske barnevernet

Destinasjon Romania sitt bilde.

Over 100 rumenere som har bodd lenge i Norge har i et lengre brev til den rumenske ambassadøren i Norge forsvart det norske barnevernet og Norges holdning til barns rettigheter - og ber ambassadøren bringe brevet videre til Romanias utenriksminister. Brevet kritiserer også inngående det de kaller den omfattende manipuleringen fra ekteparet Bodnariu og deres supportere og rumensk presse i saken. Flere rumenske aviser har de siste to dagene formidlet hele brevets innhold - og saken får dermed en helt annen vinkling enn det som har vært vanlig til nå |

http://bn24.ro/romanii-din-norvegia-iau-apararea-protectie…/

Mai mulţi români din Norvegia resping acuzaţiile aduse Protecţiei Copilului după scandalul Bodnariu. Într-o scrisoare oficială trimisă ambasadei Norvegiei cu ocazia deplasării comisiei parlamentare la Oslo, 100 de români care trăiesc de mai mulţi ani în ţara scandinavă avertizează că românii au fost manipulaţi să creadă că sistemul norvegian este abuziv cu familiile şi se îndreaptă nejustificat împotriva părinţilor.

 

Filmen ILEGETIM til filmfestival i Berlin

Destinasjon Romania sitt bilde.

Den provoserende rumenske spillefilmen ILEGITIM er den eneste rumenske filmen som er plukket ut til å representere Romania på filmfestivalen BERLINALE i Berlin i perioden 11 - 21 februar. Filmen er produsert av Adrian Sitaru av et frittstående selskap, men med hjelp av Altex og HBO Romania. Filmen handler om tabutemaet kjærlighet og seksuelle relasjoner mellom søsken og en familie der moral og lov ikke har noen grenser.

http://www.hotnews.ro/stiri-film-20737579-ilegitim-regia-lu…

Lungmetrajul independent "Ilegitim", în regia lui Adrian Sitaru, va avea premiera mondială la cea de-a 66-a ediție a Festivalului Internațional de Film de la Berlin. Filmul a fost selectat în cadrul celei mai îndrăznețe secțiuni a prestigiosului eveniment din capitala Germaniei, BERLINALE FORUM. Cea de-a 66-a ediție a Festivalului Internațional de Film de la Berlin va avea loc luna viitoare, în perioada 11-21 Februarie 2016.

"Ilegitim", unul dintre cele mai provocatoarea filme din ultimii ani, spune povestea a doi frați (Alina Grigore și Robi Urs) și iubirea lor ilegitimă. Un tată medic (Adrian Titieni) și mai multe denunțuri. O familie în care limita dintre moral și legal nu a existat niciodată. Nici măcar în cazul unui avort.

 

Iransk råolje til Ploiesti

Når nå sanksjonen mot Iran heves, kommer Iran til å sende en million fat råolje til raffineriet Petrotel i Romania i byen Ploiesti - eid av Lukoil, ifølge kilder i Reuters. Råoljen leveres til Ploiesti gjennom firmaet Litasco som eies av Lukoil og dette starter opp i februar.

Iranul va trimite un milion de barili de ţiţei la rafinăria Petrotel din România, deţinută de Lukoil, potrivit unor surse Reuters. ŞTIRI Odată cu ridicarea sancţiunilor în această lună, Iranul vrea să-şi atingă ţinta de majorare a producţiei cu 500.000 de barili pe zi. Aşadar, şase petroliere vor livra ţiţei cumpărătorilor din Europa şi Asia în februarie, scrie Agerpres. Primul cumpărător european al ţiţeiului din Iran ar putea fi Litasco, divizia comercială a grupului rus Lukoil. Litasco va livra în România un milion de barili de ţiţei. Acesta va fi încărcat pe data de 5 februarie în terminalul iranian Kharg Island.

Citeste mai mult: adev.ro/o1q6up

Destinasjon Romania sitt bilde.

Bort med “fengselsforfatterne”?

Den mildt sagt noe usedvanlige rumenske loven om at innsatte kan få redusert straff hvis de skriver bøker eller gjør vitenskapelige arbeider i bokform vil nå bli fjernet. Hvis den rumenske justisministeren får det som hun vil. En serie med fengslede millionærer har produsert en serie med bøker - antatt skrevet av andre i hemmelighet mot betaling - - og fått redusert straff - til stor irritasjon i media og blant folk flest.

| RO http://www.realitatea.net/ministrul-justitiei-a-publicat-mo…

Destinasjon Romania sitt bilde.

29.1.16

Forbrukerrådet vil stenge stor Tbanestasjon i Bucuresti

En unik sak har dukket opp etter at en person mistet foten da vedkommende skulle gå av tunnelbanetoget på en stor Tbanestasjon i Bucuresti og havnet i gapavstanden mellom togutgangen og selve perrongen. Nå vil det rumenske forbrukerkontoret stenge stasjonen til de ansvarlige har redusertt gapet mellom perrong og tog. Tbaneselskapet avviser at myndigheter har forlangt å stenge stasjonen

| RO | http://adevarul.ro/…/premiera-absoluta-inchide-s…/index.html

Autoritatea Naţională pentru Protecţia Consumatorilor (ANPC) a transmis Metrorex să închidă staţia de metrou Piaţa Victoriei, din cauza distanţei prea mari dintre peron şi tren, după ce o persoană şi-a pierdut un picior într-un accident.

Destinasjon Romania sitt bilde.

PSD og UNPR – hver for seg, men likevel sammen

Samarbeidet mellom Romanias største parti og partiet til Opra, UNPR, ser ut til å ha nådd skilsmissestadiet på nasjonalt plan foran lokalvalgene til våren.PSD gjør det derimot opp til lokallagene om de vil inngå samarbeid.| RO | http://adevarul.ro/…/divortin-trepte-psd-unpr-1_…/index.html

Destinasjon Romania sitt bilde.

Badeferie i Romania? Her er fire hotellanbefalinger for ulike lommebokstørrelser.

clip_image002


1. PHOENICA HOLIDAY RESORT MAMAIA NORD

.clip_image004 clip_image006

http://www.phoeniciaholiday.ro/

Senteret er det største på den rumenske Svarthavskysten. Over 500 leiligheter av ulike størrelser oo under ulike navn i området dekkes av Phoenicia Holiday Resort. Her er alt direkte på stranda i Mamaia Nord Navodari, og området har en rekke bassenger mellom blokkene, lekepark for barn med dyr, barnepass dagtid, butikker, spatilbud, flere restauranter, klubber og treningsseter. Stedet er også ALL INCLUSIVE . På stranda er det terasser, tennisbane, solsenger og soltelt, massasjetilbud og vannskiutleie, kitesurfingklubb . Senteret har også en heliport. På andre siden av hovedveien – som ingen trenger å krysse pr se – er LAKE MAMAIA og blant annet den kjente vannkantrestuaranten SCOICA, med mer.Mamaia er kun 4 minutter unna med buss eller med taxi fra senterets egen taxistasjon. Inn til selve Constanta sentrum ca 15 minutter – og det samme andre veien til byen Navodari.For turister som vil ha en badeferie I luksus uten bekymring, er Phoenicia stedet.


2. HOTEL ANCA EFORIE NORD

http://www.hotelanca.ro/

clip_image010
Dette hotellet I trestjernersklassen er unikt både I form og beliggehet i Eforie Nord.. Hotellet ligger 50 meter fra strandpromenaden Belona og ved Belona Lake i et hageområde. Sirkuser viser show rett oppe i nærheten av hotellet I toppsesongen. Vakkert, stilig, basseng, restaurant etc etc-  sikkert med vakter ved inngangene hele veien. OG SENTRALT. 3 minutter til fots og du er i hovedgata Eforie, og du bor faktisk på stranda. 60 meter unna og du har bølgene fra Svarthavet.

clip_image012


3. VILA SOLWAY EFORIE NORD

http://vilasolway.blogspot.ro/

KYSTENS ENESTE NORSKEIDE OVERNATTINGSBEDRIFT

Villaen ligger et rolig område i den rumenske badebyen Eforie Nord i Romania. Familier med småbarn vil trives ekstra godt her Gjestekjøkken og utegriller og sommerkjøkken står til alles disposisjon. Ungene har også en trampoline i hagen de kan bruke.
Alle rom har bad,wc, AC, TV og gratis internett. Tre av rommene har balkong. Alle badene er renovert denne vinteren. Byens beste madrasser i alle sengene på alle rom.
Villaen tillater ikke røyking inne, hverken på rommene eller fellesområdene inne, men på balkonger og på utearealene selvfølgelig. Utsjekking er vanligvis 11:00 og innsjekking 12:00. Andre tider må avtales klart med resepsjonen.Det forlanges allminnelig ro kl 23 om kvelden og dette er også loven i Romania..

Fra Vila Solway kan dere gå til alle strendene i Eforie Nord på en kort halvtime. De nærmeste på 15 min. Det samme med sentrum i byen.

Rimelig og hjemmkoselig. Flott for barnefamilier.

clip_image014


4. CLEOPATRA SATURN

clip_image016

http://www.plaja.ro/hotel_cleopatra_saturn_romania/

Hotel Cleopatra er en flott overraskelse i badebyen Saturn som egentlig er en forstad tll den vakre havnebyen Mangalia. Hotellet har et vakkert bassenganlegg som ligger i en bakke ned mot Svarthavet. Saturn er en rolig, billig og tilbakelent badeby, men byen Mangalia er bare 5 minutter unna med bil. 20 minutter til fots via strandpromenaden.

clip_image018


REISEINFO

· Fra Norge til Romania med rutefly til Bucuresti, deretter flybuss, buss, tog eller bil til badebyen. Ekspresstog: 2 t Rutebuss på motorvei: 3 t inkludert kaffestopp

· Fra Torp til Bucuresti med direkterute Wizz Air, deretter flybuss, buss, tog eller bil til badebyen. Ekspresstog: 2t Rutebuss på motorvei 3 t inkludert kaffestopp

· Fly direkte til Constanta via Milano IT eller Luton GB. Lokalbuss eller taxi til badebyen.

· Fly Norge – Istanbul. Deretter Istanbul – Constanta. Lokalbuss eller taxi til hotellet

· Kun-fly-billett med charter til Varna I Bulgaria, Rutebuss eller innleid biltransport til badeby Romania. Reisetid bil: 1,5 t. Kortere for hotell I Mangaliaområdet.

Alle billetter til tog og rutebuss i Romania kan kjøpes online I forkant. Printes og gjelder sammen med pass.

Egne registerte firma bringer deg og dine også til og fra hotellet i  Constantaområdet til Otopeniflyplassen etter avtale  for en grei betaling. Eksempel 80 ron pr person:

http://alt-transportpersoane.ro/ro_RO/

 

Mer info:

kontakt@visitromania.no

romaniareiser@gmail.com

Red | Inntrykk, avtrykk og påtrykk

image

General og senator Oprea – eller Politikkens Farao som pressen ynder å kalle mannen – er av antikorrupsjonsbyrået DNA anklaget for misbruk av sin stilling den gang da i nær fortid som innnenriksminister og visestatsminister. I løpet av et år har han kjørt rundt i den rumenske hovedstaden med full kortesjeekskorte fra politiet 1700 ganger.. Uten lov – for det er det bare president, statsminister og  sjefene i nasjonalforsamlingen som kan gjøre. På skattebetalernes regning. Generalen har sikkert sett seg lei på rushtrafikken i Bucuresti og som innneriksminister og visestasminister var dette en kjekk løsning.   Helt til en ung poitimann på MC i en av kortesjene havnet i en gategrop og omkom. Da pressen begynte å spørre hva denne kortesjen egentlig gjorde ute i trafikken og svaret egentlig uteble var inntrykket av snusk sementert. “ Korrupsjon dreper” ropte protestantene i gatene i forbindelse med Colectiv-brannen, og tok med seg Oprakortesjen som en undertekst i samme slengen.

Nå har DNA tatt saken. Ikke helt uventet, men bakoversveis i media har saken likevel skapt. Av en helt annen grunn enn Opra. I sakspapirene er det avtrykk av noe større. Her nevner nemlig DNA selve sjefstatsadvokaten i Romania. Han skal også ha brukt slik kortesje rundt 700 ganger mens Farao var innenriksminister. Sjefen i rumensk rettsvesen har så langt ikke kommentert saken. Uansett gjør dette et heftig inntrykk i rumensk rettsvesen.. At DNA stiller spørsmål ved sin aller øverste sjef sier sitt om dette byrået.  At Romanias naboland skulle ønske de også hadde et DNA-byrå av rumensk type er forståelig.

EU sin MCV - rapport skryter også av DNA. Og ellers er alle  enige om at Romania har oppfylt alle tekniske krav for Schengen. Likevel må  land som Tyskland og Frankrike“ vente og se “ om Romania kan slippes inn i bestestuen-. Schengen er ikke akkurat hva det var, men Romania vil inn i varmen uansett  - og  dette årlige repriseargumentet er mer enn søkt. Journalist Lacrima Andreica  i avisen Adevarul skriver denne uka  at EU og EU-pressen manipulerer skammelig ved å stadig fokusere på romaproblemet mens tusenvis av innvandrere skamfryser rundt om på grensestasjonene i Europa og flyter i land på greske ferieøyer. – Det er et desperat forsøk på å dekke over sin egen fiaskopolitikk mht innvandrere at de uansett er mer opptatt av sigøynere, skriver hun. | Hennes artikkel |

Så var det denne Bodnariusaken da. Mediamessig er vi så leie denne saken at vi helst overser den. Fordi den uansett hva man mener presenteres i håpløse settinger. Likevel må man  bare godta at saken fortsatt er stor i rumensk media.  Det minst uinteressante denne uken er et utspill fra norske Jan Simonsen som radkritiserer den norske ambassaden i Bucuresti sitt utspill i saken og sier den norske ambassaen farer med løgn. Simonsens bloggartikkel er gjengitt både på engelsk og rumensk.  Innlegget er sikkert en  trøst og energizer for de som støtter ekteparet Bodnariu åkke som.

Ellers kan vi glede oss over at Simona Halep ikke skal opereres likevel.  Alle synserne som gjerne kritiserer denne ungjenta er overbegeistret og koster på seg skryterunder av henne. Ikke vet vi hvilke leger tennisstjernen har, men vi håper det går bra i matchene som kommer. Simona er uten tvil Romanias fllotteste idrettsambassadør for tiden! 

Vi gleder også over at Mihai Traistariu gleder seg over all den negative kritikken han har fått for videoen til sin nye Eurovisionlåt “ Paradiso”. – “ Jeg er en gløgg kar, og skal forandre videoen til paradislåta mi etter påtrykk fra fansen min”, sier han til TV. Tenk om alle  kunne være som Mihai og la kritikk følges opp av en konkret forbedring! -  Traistariu legger til at all PR er god PR og at 100000 så videoen hans de første to dagene på tubekanalen.

Vi forstår den, Mihai.

GOD HELG!

MR T

28.1.16

CNN promoterer Turda

Salina Turda er igjen i den internasjonale pressen sin fokus, denne gang på CNN sin onlineside. Bildene på siden er eksepsjonelle | REF | ENG | http://edition.cnn.com/…/transylvania-subterranean-theme-p…/ | Salina Turda este din nou în atenția presei internaționale după ce site-ul CNN a publicat miercuri, 27 ianuarie, un articol despre cunoscutul obiectiv turistic care în 2015 a avut peste 500.000 de vizitatori.

Destinasjon Romania sitt bilde.

Uvanlig luksusliv i rumensk fengsel

Hvis rapportene er riktige er Cristi Borcea sitt liv i fengsel et liv som skiller seg svært mye fra andre i samme situasjon.
Mangemillionæren - og tidligere eier av Dinamo - skal ha hatt spesialmøbler i sin celle, massasje - og treningsapparater, egen telefonautomat i korridoren, har nytt godt av fritak for cellekontroll, fått gaver og mat spesielt til han og besøk av damer langt utover den kvoten som er tillatt. Det siste har ført til en serie tabloide farskapssaker som harsikret den rumenske skandalepressen gode inntekter de siste ukene.
Denne uken ble det også funnet tabletter i store doser som ikke har noe med lettere forkjølelse å gjøre i cellen til Borcea - etter at justisministeren grep inn med ekstern kontroll av saken
| RO | http://adevarul.ro/…/puscarie-vis-cristi-borcea-…/index.html

Destinasjon Romania sitt bilde.




27.1.16

Hva risikerer du hvis du bryter den nye rumenske antirøykeloven

image

Den rumenske antirøykeloven som trer i kraft nå i mars vil utvilsomt påvirke den fjerdelen av det rumenske folket som røyker. Dagens vedtak i grunnlovsdomstolen om at loven ikke er grunnlovsstridig har ført til en rekke ulike mediaopplysninger om bøter man riskikere hvis man røyker i det offentlige “regulerte” rom. Avhengig av områdene kan man risikere alt fra 100 – 500 lei i bot som privatperson. bedrifter og da spesielt barer og restuarnter kan få bøter fra 5000 til 15000 lei og oppover – eller stenging av sjappa. Tilhengerne av loven jubler i dag og sier at endelig er Romania på lik linje med andre i en så viktig miljø . og helsesak. Motstanderne er rasende, og de er overraskende mange - og disse mener dette er en diskriminering av røykerne – og et brudd på individuell frihet. Og at bøtene er enda en metode for en skattekåt stat slik at de kan loppe folk for penger.  Disse sier også at Romania allerede har en røykelov som skiller røykere og ikke-røykere i feks restauranter. Noe de fleste av oss vet ikke har fungert i praksis i det hele tatt. Verre er det muligens at jussekspertene ikke ennå kan svare på om det feks er lov å røyke på en offentig strand eller ikke.  Men innen mars er muligens det meste avklart i så måte.


Cei care vor încălca legea antifumat, care ar putea intra în vigoare din martie, riscă amenzi de până la 500 de lei. Amenzi şi mai usturătoare vor primi cluburile, barurile sau restaurantele care se sustrag de la aplicarea legii.

Patronii vor fi nevoiţi să scoată din buzunar între 5.000 şi 15.000 de lei, dar riscul cel mai mare este că autorităţile pot merge până la suspendarea activităţii sau chiar închiderea unităţilor care nu au respectat legea. Sancţiunile vor fi aplicate din martie, asta pentru că legea care interzice complet fumatul în toate spaţiile publice închise, dar şi la locurile de joacă pentru copii, fie că sunt în aer liber sau în spaţii închise a fost declarată miercuri constituţională. Excepţie fac camerele special amenajate din aeroporturi şi penitenciarele. România se va alinia astfel celorlalte state europene, în care fumatul în spaţiile interzise a fost deja interzis.
Citeste mai mult: adev.ro/o1mhxt

“La meg bare få dø”

tortur

Alexandru Visinescu som er anklaget for tortur og drap av flere fanger i et fengsel i Ramnicu Sarat i perioden 1956 – 1963 der han da var kommandant , gråt i retten i dag da han møtte i ankerunden. Han er av første instanse dømt til 22 års fengsel for forbrytelse mot menneskeheten. Mens han tidligere ikke har vist noen reaksjoner tok han til tårene i dag over sin egen skjebne og sa at han bare ønsket å dø i fred, og at han bare hadde vært en militær løpegutt. Han sa igjen at han ikke angrer på noen ting.


Alexandru Vişinescu, fostul comandant al Penitenciarului Râmnicu Sărat în perioada 1956 - 1963, a plâns astăzi în sala de judecată de la Curtea Supremă la ultimul termen din procesul în care este judecat pentru infracţiuni contra umanităţii.

http://adevarul.ro/news/eveniment/tortionarul-visinescu-acuzat-crime-umanitatii-isi-afla-sentinta-definitiva-februarie-1_56a882615ab6550cb8282a20/index.html

Antirøykeloven innføres

RO | http://www.realitatea.net/legea-care-interzice-fumatul-in-s…

Destinasjon Romania sitt bilde.

Halep utsetter operasjonen

25.1.16

DNA vil straffetiltale Gabriel Oprea

Dagens bombe nyhetsmessig kommer fra antikorrupsjonsbyrået DNA som vil straffetiltale tidligere innenriksminister og visestatsminister GABRIEL OPREA etter at en politimann på MC i hans kortesje omkom etter å ha havnet i en veigrop i Bucuresti sentrum.

Saken var mye omtalt og det var stor diskusjon om hvorfor Oprea brukte kortesje i denne sammenheng.Og ellers. Nå ber DNA det rumenske Senatet om å heve immuniteten til Oprea. General Oprea er også leder for partiet UNPR og har markert seg også foran det kommende valget inneværende år |

RO | http://adevarul.ro/…/dna-cere-aviz-urmarirea-pen…/index.html

Destinasjon Romania sitt bilde.

Rumenske skogsfantomer fenger internasjonalt

Hvis du har sansen for spøkelser, er rumenske skoger stedet for deg. Flere skogsområder er kjent av lokalbefolkningen for å være hjemsøkte av spøkelser som driver trollskap, skaper ekstrem varme i skogen - og mere til.Radovaskogen er kanskje den mest kjente, men i omtalen på linken får du vite om flere skoger i samme kategori. Og nå har utenlandsk TV med sans for fantomer tenkt å beskrive de hjemsøkte rumenske skogene med en mer eller mindre hjemsøkt dokumentar | RO| PDF | http://adevarul.ro/…/padurile-bantuite-romania-cr…/index.pdf

Destinasjon Romania sitt bilde.

“ Vi står sammen med våre brødre i Moldova “

Romanias statsminister sa i sin tale i IASI søndag i forbindelse med feiringen av Enhetsdagen at Romania som alltid står sammen med sine brødre i Rep Moldova og at regjeringen i Bucuresti alltid vil hjelpe borgerne i dette landet .

Premierul Dacian Cioloș a declarat, duminică, în discursul susținut la manifestarea de la Iași, că România este alături de Republica Moldova, iar guvernul de la București reconfirmă sprijinul pentru aspirațiile cetățenilor acestei țări. |

RO | http://www.bucharestherald.ro/…/57410-ciolo-suntem-alturi-d…

Destinasjon Romania sitt bilde.

24.1.16

24 januar: Nasjonal Enhetsdag

ENHETSDAGEN 24 JANUAR ER FOR FØRSTE GANG ERKLÆRT NASJONAL FRIDAG I ROMANIA og det er IASI som er sentrum for feiringene | " Den lille unionen " som mange kaller bakgrunnen for dagen går tilbake til 1859 da prinsedømmene Moldova og Romania slo seg sammen | http://stirileprotv.ro/…/156-de-ani-de-la-unirea-principate…

Destinasjon Romania sitt bilde.

23.1.16

Skandale av dimensjoner ved Therme Bucuresti: Romafamilie nektet adgang fordi de er sigøynere!

image

Det gigantiske spasenteret THERME BUCURESTI  har påført seg selv en mediatrøkk av dimensjoner etter at en romafamilie ble nektet adgang til senteret med en grunn at dette ikke stedet er for sigøynere. Da familien hadde parkert bilen og gikk til resepsjonen for å betale inngangsbilletten kom 10 sikkerhetsvakter og tok dem til siden og ut igjen på parkeringsplassen for “ å ta en prat sammen”

Familen – der mannens firma også hadde levert blomster til åpningen av THERME BUCURESTI - ba om å få snakke med direktøren for THERME . Denne hadde sagt da de leverte  blomsteroppsettene at de måtte komme og slappe av i senteret en dag. Vaktene sa da at familien ikke hadde noe å gjøre med direktøren for denne hadde gitt klar beskjed om at ingen sigøynere skulle ha adgang til spasenteret-

Kona  Doina Nitu sier hun er sjokkert og ydyket av det som hendte. Barna deres går på fakultet, de har vært på ferie til Dubai, har bodd på hoteller i øverste prisklasse og alltid blitt godt behandlet og respektert.  Og så skjer dette i vårt nærmeste nabolag! – Vi  er blomsteroppsettere, har blomsterfirma, men vi kan ikke respekteres som alle andre hvis vi vil slappe av en dag? spør hun. – Dette er ligner mer holdningene fra en nazileir enn et wellness-senter.

Nitufamilien tok umdidelbart kontakt med Showbizreport.ro og har lovet at THERME BUCURESTI får en rettsakt mot seg med tema diskriminering.

Vår kommentar: Skammelig og utrolig fra THERME , men vedlig bra at familien tar det opp og at rumensk media solidariserer seg med den diskriminerte familien


O familie de romi a contactat publicația showbizreport.ro, pentru a dezvălui modul incorect în care personalul de la recepție i-a tratat atunci când au intrat pe ușa localului. Soții Nițu, Doina și Nicușor, au avut o surpriză neplăcută atunci când au fost întâmpinați de 10 paznici.

„Centrul termal din Baloteși am înțeles că este un loc frumos, de relaxare. Am ajuns acolo cu soțul și cu încă o familie. După ce am parcat, am mers la casă să plătim și să intrăm. În momentul acela, au venit 10 bodyguarzi și ne-au spus să ne retragem să stăm de vorbă”, își începe Doina povestirea.

Femeia a relatat că le-a fost interzis accesul în centrul de relaxare din cauza etniei lor. „Dânșii ne-au întrebat dacă suntem romi. Le-am spus că trăim în România și avem trecut în buletin că suntem cetățeni români: «Noi am văzut că sunteți romi, iar conducerea nu este de acord ca romii să beneficieze de serviciile centrului SPA». Am cerut să vorbim cu un manager, iar ei ne-au spus că nu avem ce vorbi pentru că suntem romi, iar eu au primit directivă să nu ne lase să intrăm. Am fost prin toată lumea, în Dubai, în Mali, peste tot, pe la hoteluri de 4 – 5 stele, dar am fost tratați bine și respectați peste tot. Aici, am fost jigniți și denigrați. Am copii la facultate. Vreau să îi trimit acolo să se relaxeze, dar îmi este teamă că vor fi dați afară. Plătim taxe în această țară, suntem civilizați. Suntem florari, avem firme de flori, chiar nu suntem ultimii oameni încât să fim tratați așa”, a mai relatat Doina Nițu.

http://www.click.ro/news/national/discriminare-la-therme-bucuresti-familii-de-romi-umilite-la-receptie

22.1.16

Ny narkotikarute: Fra Ukraina – via transitt Romania til Vest–EUropa

narkotika

En kjent tyrkisk narkotikasmugler skal ha testet en ny rute for narkotikasmugling med stor suksess, sier rumensk narkotikapoliti. Hovedsmuglinga har flyttet seg fra Bulgaria til Ukraina – med  havnebyen Odessa som innfallsport. Flere lastebiler med narkotika har blitt overvåket av smuglerbandesjefen via GPS i realtid i et avansert teknologisk nett. I sommer ble imponerende 370 kilo herion tatt på grenseovergangen Siret.  Romania er både et forbruksland av narkotika og en transittrute, men mest det siste når det gjelder dyrere typer dop.


Trimiterea în judecată a patru traficanţi de droguri – Hakan Yigit, George-Solomon Săman, Liviu-Constantin Bîngă şi Huseyin Sincar - dezvăluie faptul că Ucraina a început să fie folosită ca bază de transport a unor cantităţi impresionate de droguri. Destinaţia finală a drogurilor este Europa de Vest, iar România este ţară de tranzit. Cei patru sunt acuzaţi de constituire a unui grup infracţional organizat, participaţie improprie la infracţiunea de trafic internaţional de droguri de mare risc în formă continuată şi participaţie improprie la infracţiunea de trafic de droguri de mare risc în formă continuată.

Citeste mai mult: adev.ro/o1cyur

Iohannis i sin tale om Romanias utenrikspolitikk: Schengen, Republikken Moldova og forholdet til UK.

image

AGERPRES | Romanias president Klaus Iohannis holdt torsdag en tale til de utenlandske diplomatene som er representert i Romania. Talen var møtt med stor interesse pga situasjonen i nabolandet Moldova. I den forbindelse sa presidenten at Romania fullt ut støtter den nye regjeringen i Moldova. Han ba samtidig om at de ulike gruppene i nabolandet roer seg ned og finner løsninger på krisen både politisk og økonomisk.  -

Naboområdene til Romania har flere farlige konflikter, fortsatte Iohannis – også med adresse til situasjonen i Ukraina. - Som Romanias president  forventer jeg at EU og andre organisasjoner engasjerer seg mer for å finne strategiske og varige fredlige løsninger – sa han videre om temaet.

Tross krisen og usikkerheten rundt Schengen er et medlemskap i Schengen fortsatt et mål for Romania, sa Iohannis – som la til at organisasjonen trenger opplagt et “bedre management”.

Hans store fokus på UK overrasket mange. Iohannis understreket gjentatte ganger at UK sin plass er i EU. Et UK utenfor EU vil få mange konsekvenser, også for Romania. Han la til at selvfølgelig er det det britiske folket som avgjør gjennom folkeavstemmingen som kommer, men at Romania sin holdning til spørsmålet er svært klar.


"Astăzi, spațiul Schengen este pus sub semnul îndoielii. România acționează deja ca un stat responsabil al spațiului Schengen și ia parte la construcția politicii europene de protejare și consolidare a frontierelor Uniunii. Dincolo de circumstanțele prezente, România își menține obiectivul aderării la acest spațiu", a spus Iohannis, la întâlnirea cu șefii misiunilor diplomatice acreditați în țara noastră.

El a arătat că o altă temă importantă pe agenda europeană este cea legată de procesul de renegociere a relației dintre Uniunea Europeană și Marea Britanie, indicând că opinia României rămâne neschimbată și fermă: "locul Marii Britanii este înăuntrul UE".

http://www.agerpres.ro/politica/2016/01/21/iohannis-parteneriatul-cu-sua-apartenenta-la-nato-si-la-ue-pilonii-fundamentali-pe-care-se-construieste-politica-externa-a-romaniei-11-25-05

21.1.16

Kjente rumenske oppfinnere får sin dokumentarserie

Destinasjon Romania sitt bilde.

En serie om flere rumenske oppfinnere skal produserers av Det rumenske kulturinstituttet, Filmene skal omtale disse rumenske oppfinnerene: Victor Babeș, Anghel Saligny, Petrache Poenaru, Emil Palade, Aurel Vlaicu, Henri Coandă, Ana Aslan, Ion Cantacuzino, Hermann Oberth, Nicolae Vasilescu Karpen, Gogu Constantinescu og Traian Vuia.


O serie de filme documentare intitulată „Gândit în România”, dedicată unor inventatori români precum Aurel Vlaicu, Henri Coandă sau Traian Vuia, va fi lansată joi la Institutul Cultural Român (ICR) din Bucureşti, informează instituția într-un comunicat de presă. Seria de filme documentare intitulată „Gândit în România” este dedicată inventatorilor români Victor Babeș, Anghel Saligny, Petrache Poenaru, Emil Palade, Aurel Vlaicu, Henri Coandă, Ana Aslan, Ion Cantacuzino, Hermann Oberth, Nicolae Vasilescu Karpen, Gogu Constantinescu și Traian Vuia.

http://greatnews.ro/se-lanseaza-gandit-in-romania-o-serie-…/

 

20.1.16

Romania på Reiselivsmessen 2016: En oppsummering

image

Etter et lengre opphold var Romania igjen tilbake blant landene som presenterte seg på Reiselivsmessen 2016 i Telenor Arenea nylig. Dette som et privat initiativ av oss - VisitRomania.No – et reisebyrå registrert i Norge.

Reiselivsmessen 2016 ble erklært en suksess av arrangørene med 120 deltakende land, 40 034 besøkende, 600 boder og 150 akkrediterte journalister - alt på et område på 12 000 m2.

Det var en stor glede for oss å komme med råd og tips til nordmenn som var i ferd med å organisere ferieturene sine. Stor interesse førte til at vi måtte øke antallet personer på standen med en ekstra person hver dag den helgen messen varte. De som ikke fikk all den informasjonen de trengte der og da har siden fått  nødvendig informasjon tilsendt i posten av oss slik at ferien I Romania blir vellykket.

Hovedformålet med VisitRomania.No er primært å fremme Romania som et flott reisemål og dessuten være med på å presentere et godt bilde av Romania i Norge.

Vi har ikke forsøkt å skjule negative aspekter ved Romania, og jeg tror jeg svarte oppriktig på alle spørsmålene til de over 900 besøkende som var innom vår stand.. Romania er et land av kontraster, med gode og dårlige sider som alle andre land. Det er samtidig et av de få landene hvor man kan finne autentiske steder og landsbyer. Men det mest verdifulle er de fantastiske menneskene i Romania. Dette var vårt hovedbudskap til de som lurte på om de skulle besøke Romania.

Jeg var imponert over å ha kunder som ikke bare er interesserte i Transylvania,Bucuresti og Sibiu, men også den rumenske riviera med spa-pakker, golf i Alba, Brasov og Donaudeltaet.

På den første dagen av messen fikk vi besøk av Romanias ambassadør I Norge - Adrian Davidoiu - som kom sammen med en delegasjon fra det rumenske ambassaden i Oslo. Jeg vil igjen takke for den oppmerksomheten som Romanias ambassade viste oss på denne måten.

Til slutt vil jeg takke Romaniareiser.com og alle rumenere I Norge som har støttet oss hele veien i etableringen av VisitRomania.no

Cristian | www.visitromania.no


Romania a revenit dupa o pauza indelungata printre tarile participante la Targul de Turism din Oslo prin initiativa privata a agentie de turism VisitRomania.No, agentie inregistrata in Norvegia.

Targul a fost declarat un succes de catre organizatori cu 120 de tari participante, 40.034 vizitatori, 600 de standuri si 150 de jurnalisti acreditati, toate acestea pe 12 000 m2.

A fost o bucurie pentru noi sa ajutam cu sfaturi si sugestii pe norvegienii care isi organizeaza singuri vacantele. Din acest motiv a trebuit sa suplimentam numarul persoanelor de la stand cu inca o persoana in fiecare dintre cele trei zile. Celor care nu am reusit sa le dam informatiile necesare, le-am trimis ceea ce au avut nevoie sa afle pe mail astfel incat sa aiba parte de o vacanta cat mai reusita in Romania. Scopul principal al VisitRomania.No este sa promoveze in primul rand Romania si sa ajute la realizarea unei imagini cat mai bune a tarii noastre in Norvegia.

Nu am incercat sa ascundem partiile negative ale Romaniei si am raspuns cu totii corect la intrebarile celor peste 900 de vizitatori curiosi pe care i-am avut la stand. Romania este o tara a contrastelor, cu bune si rele ca si oricare alta tara. Este in acelasi timp una dintre putinele tari unde se mai pot gasi locuri si sate autentice. Dar cel mai de pret sunt oamenii minunati din tara noastra. Acesta a fost mesajul nostru principal pentru cei care aveau indoieli in privinta vizitei lor in Romania.

Am fost placut impresionati sa avem clienti interesati nu doar de Transilvania Bucuresti si Sibiu, ci si de litoral, de pachete spa, de golf in judetul Alba, de Brasov, de Delta Dunarii, etc.

In prima zi de targ am primit si vizita domnului ambasador Adrian Davidoiu impreuna cu o delegatie de la Ambasada Romana din Oslo, pe aceasta cale multumindu-i inca o data pentru vizita.

Multumim in acelasi timp romaniareiser.com care ne-a fost alaturi pe tot acest drum si tuturor romanilor din Norvegia.

Cristian | www.VisitRomania.No

18.1.16

Tabloidavisen CLICK besøker Therme Bucuresti med kritiske øyne

image

Reportere fra avisen CLICK har besøkt Europas største spa - senter som nylig åpnet i den rumenske hovedstaden. Hensikten med besøket var å gi leserne en evaluering av THERME BUCURESTI.  Hovedinntrykket er bra, ikke minst er de imponerte over hvor lekkert , forseggjort og elegant alt av design er - , og  deretter  hvor fint det tekniske fungerer , både med armbåndschips og sikkerhet i garderobene.

Den store innvendingen er rett og slett at senterets to hovedavdelinger GALAXY og THE PALM er fylte til trengselen – og at det er køer for å komme inn, komme ut, få seg drikke eller mat og en solstol på bassengkanten.  Mens Galaxy skulle være for hele familen, er det like mye ståk og barnestøy i THE PALM som skulle være avslapningsområde for voksne – skriver reporterne. Det eneste stedet som avisen finner avslappende er den dyreste luksusavdelingen.

CLICK anbefaler de som driver stedet å skaffe flere solstoler, se på køsystemet og gripe inn for å holde lovnadene om avslapning og ro i THE PALM. Reporterne skryter ellers av de ansatte for vennlighet og serviceinnstilling. CLICK hevder også at parkeringsplassen utenfor senteret som skal kunne ta 1800 biler var full da de besøkte stedet – og de etterlyser en parkeringsetasje under THERME BUCURESTI

Plusser

  • Et stort antall ansatte som alltid er klar til å tilby hjelp
    Alt ser feilfritt ut  og overalt er det rent og pent.
    Tech-systemene som er satt opp fungerer perfekt.
    Barn har mange og  ulike underholdningalternativer

Minuser

  • Mangel på parkeringsplasser under senteret.
    For få områder der du kan kjøpe noe å drikke.
    For mange og for lange køer
    For få solsenger.

image

PLUSURI

Totul arată impecabil şi este curat în permanenţă.
Sistemul tehnologizat e pus la punct perfect.
Copiii au locuri de distracţie variate.
Prezenţa în număr mare a angajaţilor Spa-ului, gata să ofere ajutor mereu.

MINUSURI

Lipsa unei parcări subterane.
Prea puţine zone de unde poţi cumpăra băuturi.
Timp mare de stat la coadă.
Prea puţine şezlonguri.


KILDE | MAI MULT | ARTIKKELEN PÅ RUMENSK | http://www.click.ro/news/bucuresti/vrei-balaceala-de-lux-pregateste-te-de-cozi

En vedvarende og alvorlig politisk krise i Rep. Moldova

image

Den politiske krisa i Romanias naboland er alvorlig og vedvarende. Og den rammer et helt folk. Og kaoset rammer Romanias forhold til et land som de oppfatter tradisjonelt som et broderfolk. En ekspert på landet har en lengre artikkel om temaet i avisen ADEVARUL.  Republikken Moldova er i praksis konkurs, skriver han blant annet. En milliard er stjålet av mafiaen og 80% av banksystemet fungerer ikke og er under obervåking. Lønninger utbetales ikke og landet har ikke fått ytterligere avtaler med internasjonale fond eller lånegivere. Russland har ikke flere jobber å tilby moldovenere som drar dit og borgere som har klart å flytte til vest kommer ikke tilbake og investerer i landet.

I 2007 var begeistringen for EU stor i Moldova, man drømte om en snarlig inntreden i Unionen. I dag er drømmen i praksis død. Delvis fordi landet er frarøvet muligheten av egne korrupte politikere, delvis fordi EU har sine egne problemer som bremser på alle andre utvidelser. Romanias rolle oppe i dette er også kontroversiell. En sammenslåing av Romania og Rep Moldova har vært en politisk drøm for mange på begge sider av grensen, utopi for andre, og en provokasjon for Russland og de russisktalende i landet. Realpolitisk har denne enhetstanken ligget i standby i flere år og er pr 2016 vurdert som umulig av de aller fleste.

Republikken Moldova er på mange statistikker definert som Europas fattigste land. I denne situasjonen har den tidligere Sovjetstaten vinglet i interessefeltet Russland versus Romania. En russisk minoritet har erklært regionen Transnistria der de er i flertall for uavhengig republikk med allianse til Russland. FN sier området tilhører Republikken Moldova, men den halve millionen med innbyggere har innført sitt eget styresett, russisk språk, sitt eget flagg og sin egen valuta. På den andre siden føler et flertall av moldovenere seg knyttet til Romania, ikke minst fordi de har samme morsmål. Mange studerer også og arbeider i Romania. Den kulturelle forbindelsen mellom den rumenske delen av Moldova og Republikken Moldova er omfattende og har overlevd politiske konflikter.

Romania har vært nabolandets største sponsor, overføringene fra Romania til Moldova har vært svært betydelige i flere år. Romania har også støttet åpenlyst politikere i Moldova som er vestlig orienterte. Når flere av disse vestlig orienterte politikerne  det siste er avslørt som like korrupte – og noen ganger mer korrupte – enn de russiskorienterte politikerne, har Romania ved president Iohannis stanset overføringene til Moldova i påvente av en opprydding og avklaring. Denne avklaringen har uteblitt og Iohannis får nå massive kritikk av ex-president Basescu og ex-statsminister Ponta. I stedet for å diskutere løsninger krangler nå de tre om hvem som har rasert hjelp og innflytelse i nabolandet. “ Fanfarene har stilnet” sier ADEVARUL. “ I dag er det ingen som drar på offisielle festbesøk til Chisnau”

I denne situasjonen har Russlands innflytelse økt i Rep. Moldova og forretningsfolk med klare interesser i Russland har fått mer støtte også blant vanlige velgere. Alle parter beskylder hverandre for manipulering, mens folk demonstrerer regelmissig i Chisinaus gater i frustrasjon og desperasjon over det politiske og økonomiske forfallet i landet


Când fanfarele tac. O criză mai mare decât criza   Astăzi, nu mai există vizite oficiale la Chişinău, fanfarele au tăcut, iar steagurile europene fluturate ostentativ din 2009 încoace au fost înlăturate. În locul lor a rămas realitatea nudă, hâdă şi, pentru unii, neverosimilă. Şi totuşi, e adevărat.    Republica Moldova se află în pragul falimentului. Cu un miliard furat şi sistemul bancar demantelat (80% se află sub supravegherea băncii naţionale), cu salariile neplătite în luna decembrie, fără Acord cu Fondul Internaţional şi incapabilă să se împrumute de pe pieţele externe, cu toate ajutoarele europene blocate în lipsa acestui Acord, fără perspectiva unor investiţii şi confruntată cu o criză fără precedent a remiterilor din străinătate (Rusia nu mai e capabilă să absoarbă forţă de muncă, iar cei plecaţi în Occident se stabilesc acolo) – cetăţenii de pe malul stâng al Nistrului au ajuns astăzi să fie, după ce au plecat cam de la acelaşi start în 1989, de cinci-şase ori mai săraci decât cetăţenii de pe malul drept, adică România, în cifre comparative. Preţul pentru decizii (geo)politice eronate sau, dacă vreţi, pentru nereunificarea cu România.



Citeste mai mult: adev.ro/o1400u

Red | “ Litt sånn passe krise “

PASSEKRISE

Det er sen søndag ettermiddag, det er Romania og det er vinter. Jeg beveger meg ut i snøstorm av motvindtypen sterk kuling til min nærbutikk. Dette for å sikre hustanden kveldsforsyningen av pulverkaffe. Inne i butikken troner den svært vinterkledde butikkeieren alene bak kasseapparatet og hun peker på en lastebil med snøplog utenfor på andre siden av den snødekte gaten. – Har dere sånne latsabber i landet der du kommer fra ? - spør hun lettere animert.

Jeg sjekker scenen utenfor og ser noe man i Skandinavia ville ha kalt en tilnærmet snøbrøytebil utenfor - med to middelaldrende menn i gul refleksdrakt i forsetet. De røyker, og koser seg med bevegelige bilder på et nettbrett plassert i frontruta. Muligens en rumensk komiserie eller sannsynligvis noe enda heftigere. – De har vel pause, forsøker jeg meg halvt forklarende. – Pause!? Ha ha! Her har de stått i over en time i stedet for å rydde gatene i kvarteret. Sikkert for å øke antallet timer på jobb så de får bedre betalt! Damen nesten slenger nesskaffen mot meg. – Og det er skattepengene jeg betaler til den korrupte ordførerklanen i primariaen som lønner de to skurkene der ute, avslutter hun med en grimase som klart sier punktum finale.

Jeg sier diplomatisk at dette ikke høres ikke bra ut, betaler og beveger meg ut i vindkastene fra Svarthavet og en ettermiddag som nå har blitt tidlig kveld. Jeg passerer de to refleksvestkledde herrene som koser seg i det motoroppvarmede forsetet. De er tydelig ikke værsyke i motsetning til butikkeieren like ved.

I det jeg åpner porten til hagen min ser jeg min beste nabo måkke vekk snø rundt Daciaen sin parkert i sidegaten. – Dette været er vel bare småsnadder for deg der du kommer fra? - ler han mellom skjerf og en eskimohattvariant jeg ikke har sett noe sted tidligere. - Vel, jeg snakket med kjente i Norge tidligere i dag og de hadde minus 25 utenfor husveggen. Men med denne fuktige vinden fra havet og minus 6 kjennes det nesten kaldere ut, - forklarer jeg. I det samme blafrer gatelysene med små strømbrudd, - for så å legge gaten i komplett mørke. – Ja, det ante meg, sier naboen og slenger spaden mot husveggen.

Jeg aner ikke om det er min værresistanse eller strømbruddet han sikter til, men han inviterer meg inn til tuica i lyset av stearin og sobaovnvarme. Jeg takker ja, tilbyr nesskaffe, men nei. Ikke aktuelt i situasjonen.

- Min gode nabo, sier han. - Hvert år har vi rumenere fullt snøkaos om vinteren, omfattende oversvømmelse om våren og hjertefiendtlige hetebølger midtsommers. Hvert år er det en megaskandale eller to i den forbindelse, men neste år er vi like lite forberedte og elendig organiserte. – Naboens kone nikker enig mens hun fyller mer plommebrennevin i altfor store glass til oss alle tre. – «Asta e» smiler hun.

Jeg hører vinden ta tak i husveggene, aluminiumsplatene på taket og stuffgjerdet i stupmørket utenfor , men inne er det varmt og nok lys fra vedovnen til å se mimikken til mine gode nabovenner. Og mens vi forbanner alt som ikke fungerer i samfunnet utenfor – jeg selvfølgelig mer moderat siden jeg er utlending – er det rett så trivelig med strømbrudd. Og mer tuica.

Strømmen er tilbake etter to timer, og jeg returnerer med høy trivselsfaktor til mine egne lokaler. Hvor jeg umiddelbart inntar horisonalen i en plommebrennevinsøvn som trolig varer til været er bedre.

Litt krise nå og da - ikke noe problem – i Romania.

MR T

17.1.16

Rumensk innenriksminister med god humor

image

Den rumenske innenriksministeren har tydeligvis en herlig sans for humor og i en unik pressemelding sier det rumenske innenriksministeriet:

“I desember ble vi kjent med at artisten SMILEY hadde mistet buletinen sin ( Det rumenske ID-kortet ) gjennom sin video med samme navn. Vi i innenriksministeriet vil gjerne uttrykke solidaritet med SMILEY og alle rumenske borgere som opplever det samme som SMILEY, og gjør oppmerksom på at vi har en side som forklarer i detalj hvordan man får seg en ny buletin.  Siden har adresse http://depabd.mai.gov.ro/eliberare_CI_pierdere.html 

- Vi venter nå utålmodig på SMILEY sin neste låt med tittelen  FÅTT NYTT ID – KORT. Hilsen det rumenske innenriksdepartementet. “

 

 

”În luna decembrie, ‪#‎Smiley‬ ne-a anunţat că şi-a PIERDUT BULETINUL. Având în vedere că a trecut o lună şi cunoscutul cântăreţ nu ne-a anunţat că şi-ar fi găsit documentul de identitate, îi informăm, pe această cale, pe toţi cei care se află în aceeaşi situaţie, că pot găsi lista documentelor necesare obţinerii unui nou act de identitate accesând pagina depabd.mai.gov.ro/eliberare_CI_pierdere.html. Aşteptăm cu nerăbdare lansarea piesei «Am din nou buletin»”, se arată îm mesajul postat pe pagina de Faceboook a MAI.

Smiley, DOC şi Motzu au lansat piesa "Pierdut buletin", în luna decembrie, împreună cu un videoclip în regia lui Ionuţ Trandafir.

Mai mult: http://www.libertatea.ro/detalii/articol/mesaj-ministerul-de-interne-smiley-pierdut-buletin-564230.html#ixzz3xTcnXxaY

RED | “Guide” for rumenere i Norge og bildet av Norge i Romania

innvandrerguide

RED | Min nabo som alltid har kalt meg tysker har nå begynt å kalle meg nordmann. Takket være en massiv omtale av Norge i rumensk presse den siste måneden har han oppdaget at Tyskland og Norge ikke er det samme - i alle fall ikke geografisk.

Denne rumenske mediaomtalen av Norge ville ha fått en norsk turistsjef til å blekne av skrekk – hvis den var kommet fra en annen kant enn Romania. Som kjent er det mye verre hvis amerikansk eller japansk presse skriver stygt om Norge enn pressen i et rufsete land med 22 millioner altfor langt sørøst på Europakartet. Det siste er tydelig så uinteressant for norsk opinion at ikke en eneste norsk storavis gidder å skrive om protestene mot Norge i Romania. Dessuten er det skisportsesong og da må man først og fremst fortelle som norske vinnere på snøen. Og dessuten folkens: skriver noen stygt om Norge er det en muligens fin innvandringsstopper av eventyrsøkere fra disse Balkanlandene. Så da så.

For oss som bor i Romania eller har andre rumenske tilknytninger er det annerledes. Det negative bildet som er skapt av Norge i Romania er trist, ofte ensidig og villedende. Også for de mange rumenerne som nå jobber i Norge og betaler skatt til kongeriket Og som har vært glade i Norge som sitt nye hjemland.

Jeg snakket forleden med et rumenske vennepar som er bosatt i flere år på Østlandet, begge jobber og de har kjøpt seg hus. – Jeg er redd naboen mistolker hvis de hører den lille sønnen vår gråte og ringer anomymt barnevernet – sier kona. Har det virkelig gått så langt med den negative omtalen av norsk barnevern ? - Det hele virker absurd, men er tydeligvis virkelig nok for de rumenske familiene som på avstand har fulgt med i hjemlandets media. Mens alle uten videre i tiår har snakket om bildet av Romania i Norge, har en uvanlig debatt andre veien herjet i Romania i starten av 2016; bildet av Norge blant rumenere.

Et bilde av Norge som i 90% av tilfellene er mer enn negativt. Norge er ikke landet der selv hundene i gatene får servert wienerbrød , kunne en overskrift fortelle oss før jul. Nei, i følge flere rumenske media er Norge et land med selvgode og arrogante mennesker som tillater at selv homoseksuelle kan adoptere barn. En rumensk hovedstadsavis går så langt som å forklare norsk kultur med Vigelands - skulpturenes stillinger i forhold til hverandre.  Vi var flere som måtte le oppgitt da vi leste den artikkelen, inkludert en rumensk venninne som forstår seg på billedkunst.

Man får også et inntrykk av at Norge er ekvivalent med det norske  barnevernet. Når et lite barn avbildes på førstesiden av den største avisen i landet utenfor den norske ambassaden i Bucuresti med plakaten BARNEVERNET– KILLING CHILDHOOD  blir det tragikomisk.  Et hvert hode som har et visst omløp og kjenner hovedtrekkene i saken skjønner at dette er en massiv manipulering fra familiens side og deres trosfeller. Plakatene er også proffe i produksjonen  og vanlige rumenere har ikke midler til slike produkter. Her er det andre  interesser bak. Opplegget synes å være effektivt og desperasjonen til familien kan forstås, men gagner ikke selve saken, uansett hva man måtte mene eller vite om den i seg selv . Enda tydeligere blir manipuleringen når det i flere uker fra slektningene til den aktuelle familien ble sagt at den norske staten har kidnappet barna fordi de oppdras strengt religiøst – for så over nyttår – tydelig skremt av en pekefinger fra rumensk UD -  å innrømme at saken ikke har noe med religion å gjøre i det hele tatt.

En annen storavis har gitt ut en guide for rumenske innvandrere som vil «overleve» i Norge. Det er en bastant meningsytring på flere punkter mer enn en guide. Det er tankevekkende lesning. Fordi den generaliseringen vi har kritisert i årevis som nordmenn gjør av rumenere - benyttes nå av avisen til å gjøre eksakt det samme med rumenernes oppfatning av Norge.

Mulig det er payback-time på generaliseringsfronten, men resultatet er forsimplende. Påstandene i guiden føres i marken av en rumensk dame gift med en nordmann  som sier hun har studert sosiologi og filosofi. Avisen EVZ sier hun må være anonym pga frykt for norske reaksjoner. Damen går heftig ut og hevder blant annet at de fleste nordmenn er rasister og helgealkiser. Dessuten peker hun på at Norge scorer høyt på statistikken over selvmordskanidater, nordmenn  har et utsvevende sesksualliv med påfølgende stort antall veneriske sykdommer, nordmenn bare tenker på seg selv og ikke sin familie. Nordmenn er selvopptatte, periodedeprimerte individer som bare bryr seg om penger og penger, og reell ytringsfrihet gjelder ikke folk med andre kulører verken hud – eller religionsmessig, sier guiden.

Man kan være enig i at Janteloven gjelder i Norge – noe som også denne såkalte guiden refererer til. Men den er heller ikke ukjent i andre land, heller ikke i Romania hvor alle skylder på alle andre når noe har gått skeisen. At barnevernet har ødelagt Norge er også en korpulent påstand. Selv om kontroversene rundt barnevern lokalt er mange, er det garantert at barnevernet også har gjort gode ting i en hel del tilfeller, også for innvandrerfamilier. Guiden har ikke fått med seg at det er rumenere som nylig på norsk TV takket det norske barnevernet fordi de har skaffet bedre levekår for barna enn livet på gata.

Guiden har som siste punkt at nordmenn er patologiske nasjonalister. Alle innvendinger og spørsmål om den norske kulturen avvises blankt, og sosiologen sier hun aldri har opplevd maken til  ekstrem nasjonalisme noe sted på kloden.  At nordmenn er nasjonalister i særklasse kan jo være greit for innvandrere å vite, men nasjonalisme finnes også i Romania, spesielt i møte med ungarere. Nasjonalisme er vel neppe galt per se.

Guiden er skrevet for rumenere. Nordmenn generelt sett bryr seg ikke. Fordi som sagt det kommer fra Romania. « Could not care less» - dekker holdningen.

Så da er vi like langt. På hver vår kant.

Vi tror likevel at når guider, barneverner, nasjonalismer og andre tabloidoverskrifter i denne saken flasser av vil nordmenn og rumenere igjen møtes i hyggelige og nyttige settinger også i framtida. Og trives sammen. Uansett hva vi eller andre måtte skrive tror vi at de fleste nordmenn vil like seg i Romania og de fleste rumenere vil like seg i Norge.

RED


Kilde: Presentasjonen av guiden i den rumenske avisen EVZ |

http://www.evz.ro/analiza-necrutatoare-a-societatii-scandinave-ghid-de-supravietuire-al-emigrantului-in-norvegia-exclusiv-premium.html

15.1.16

Red.|: Nordmenn, charter og rumenske strender

Chartereer

- Rundt århundreskiftet var det over 4000 nordmenn som hver sommer reiste med charter fra tre norske byer til Constanta og badebyene i området i løpet av to korte sommermåneder. Et daværende charterselskap hadde da vært over 25 år i Romania. De hadde fraktet tusenvis av svensker og nordmenn til den rumenske Svarthavskysten hver sommer - både før og etter kommunismens fall. Seks - sju år etter århundreskiftet var det slutt på sommercharter til de rumenske badebyene fra Skandinavia. Da hadde selskapene kun satset på badebyen Mamaia de siste to årene.

På henvendelse fra Romaniareiser den gang svarte pressesjefen i det siste selskapet som hadde Mamaia på programmet at det var mer lønnsomt å sende turister til Bulgaria, Tyrkia og Hellas. Hotelleierene i Mamaia ville ikke høre på råd fra turoperatøren om forbedringer i service og tilbud. Hotellene ga heller ikke kvantumsrabatter på rom, sa hun. Hvis dette var tilfelle, skviset Mamaia seg selv ut av det skandinaviske chartermarkedet.

At selskapet ikke forsøkte seg på andre og billigere - og på mange måter triveligere badebyer nedover mot grensa til Bulgaria, - kunne hun ikke svare på. - Vi har et personale som flyr inn fra Kanariøyne til Romania om sommeren – og våre rumenske kontakter anbefaler kun Mamaia – forklarte hun. Med andre ord fravær av varig lokal kontakt og lokalkunnskap gjorde at selskapet endte opp med turistmaskinen Mamaia. Leserne som har vært i Eforie, Neptun, Saturn, Venus, Mangalia, Vama Veche. Navodari Mamaia Nord eller Corbu vet at den rumenske Svarthavskysten er noe langt mer enn Mamaia.

Den svenske varianten av samme selskap sa at det kom så mange klager fra svenske kunder at de valgte å sløyfe destinasjonen. Det var klager på romstandard og service etter det vi forstod.

Da daværende borgermester i Constanta av en lokal TV-stasjon ble frontet med kanseleringer fra skandinaviske charterselskaper til Mamaia, presterte mannen å si at det ikke interesserte han. – Vi vil ha rike russere og arabere med penger til badebyen vår, ikke middelklasseturister fra nord- Europa som er på budsjett, var den arrogante kommentaren. Den regionale turistbedriftforeningen gikk i rasende fistel over de flåsete borgermesterutsagnene, men det sier sitt om de offentlige myndighetene i sonen den gang da.

Mye har endret seg siden da. Ikke minst for den tidligere borgermesteren som har dusinet av korrupsjonssaker hengende over hodet sitt i sin husarrest i påvente av domsavsigelser. Og som ikke er borgermester mer av den grunn.

Standard, serviceholdning og tilbud utover selve overnattingsbiten er på lil linje med badebyene rundt Middelhavet. Romania er igjen vel plassert på det internasjonale turistkartet – med en økning av utenlandske turister til landet, både sommer og vinter. Romania – inkludert den rumenske Svarthavskysten - er oppdatert på alle mulige måter. Strandservice, uteliv, sights, aktivitetsturisme, sportstilbud, store badeland, shoppingtilbud, moroparker, konserter, festivaler – alt som en turist trenger og liker finnes i spennende og oppdaterte utgaver. Og en lokalbefolkning som liker å være ute sammen med andre.

Superlativene hagler fra internasjonal presse om Romania som reisemå for tiden. Inkludert fra norske reiseeksperter – som i tillegg sier at Romania er et av de aller billigste reisemålene i Europa i 2016 når man tenker overnatting, mat, drikke, spa, wellness og moro.

Hvorfor interessen i Norge for Romania som charterreisemål fortsatt uteblir skyldes muligens imaget landet har fått grunnet skandinavisk tabloidpresse gjennom mer enn et tiår. Sammen med beskrivelsene og observasjonene av personer med rumensk pass som tigger og ligger ute i den norske velferdsstaten. Det er synd at man generaliserer. Og synd at nordmenn ikke har for vane å rive seg løs fra sementerte oppfatninger. I denne sammenheng mest synd for nordmenn som går glipp av et flott og spennende reisemål.

Et lavprisselskap opprettet direkterute flyrute Torp – Bucuresti for noen år siden og det er en lønnsom rute for selskapet. Men for de rumenske kystbyene er direktecharter uten tvil nøkkelen til å få et større antall turister fra det høye nord ned i den rumenske varmen om sommeren

Romania klarer seg utmerket som turistland uten skandinaver, men Romania som et gjenopprettet charterreisemål for nordmenn og svensker ville heller ikke ha gjort Romania fattigere. Ikke minst ford bildet av det virkelige Romania ville garantert ha utviklet seg til noe mer positivt i Skandinavia. De nordmennene som har klart å komme seg til Bucuresti, Donaudeltaet, Transilvania eller badebyene på den rumenske Svarthavskysten er begeistret. De aller fleste av disse kommer igjen og igjen. Som en norsk turistvillaeier ved Svarthavskysten sier - Det gjelder bare å få folk til å komme seg ned hit en første gang.

Vi nordmenn som bor i Romania vil hilse en charterrute til Romanias badebyer mer enn velkommen om det igjen lanseres Og vi er sikre på at det i så fall vil bli en suksess. For alle parter.

RED

RYANAIR utvider betydelig i Romania

image

Det irske flyselskapet RYANAIR skal investere 100 millioner euro i en ny base på flyplassen i den rumenske byen TIMISOARA. Samtiidg skal selskapet begynne å fly på interne rumenske ruter. RYANAIR stopper ikke her. De vil ha aktiviteten i Romania opp på nivået de har i Polen – og skal bygge ytterligere tre baser i Romania – og åpne flere internasjonale ruter fra Romania. Dette betyr betydelig konkurranse for Wizz Air, Blue Air og Tarom som har satt ned billettprisene på flyreiser betydelig det siste året.  På visse interne ruter har selskaper som BLUE AIR klart å konkurrere med prisene til det rumenske togselskapet CFR
<>Irlandezii de la Ryanair se extind agresiv în România. Vor investi 100 de milioane de euro într-o bază nouă pe aeroportul din Timişoara şi vor începe să zboare şi pe rute interne. Iar planurile nu se opresc aici. Compania vrea să aducă afacerile din România la nivelul celor din Polonia, ceea ce înseamnă încă vreo trei baze, plus multe destinaţii noi. Înseamnă o concurenţă mai mare pe piaţa aeriană românească, unde Ryanair, Wizz Air, Blue Air şi Tarom lovesc din ce în ce mai mult în preţul biletelor ca să atragă pasagerii. Pe rutele interne, companiile aeriene au ajuns să concureze la preţ chiar şi cu trenurile CFR-ului.

http://www.digi24.ro/Stiri/Digi24/Actualitate/Stiri/Ryanair+se+extinde+puternic+in+Romania

14.1.16

20 km mer strand i Constanta fylke

image

DIGI24 melder at  den verdenskjente villmarkstranda PLAJA CORBU nord for Navodari og Mamaia skal endre status fra naturreservat til en offentlig turiststrand.  Statusen vil også omfatte kilometrene opp mot Vadu og videre opp i Donaudeltaet.

De største forandringene vil bli mest synlige på Corbustranda. Over 5000 turister besøkte denne avsidesliggende stranda sist sommer etter at et amerikansk nettsted kalte PLAJA CORBU for den fjerde vakreste i verden. I og med at stranda ikke var offentlig var kritikken etter sommeren stor mot forsøpling og kaos som de mange besøkende skapte.

Avgifter til området som “naturreservat” ble heller ikke betalt siden det ikke var info om hvor en slik avgift skulle betales og hvem som skulle etterse innbetalingene. Transportselskapene i området var også helt uforberedt på den store etterspørselen etter transport til og fra stranda, et tilbud som ikke eksisterte ut til selve strandområdet.

Endringen i status betyr at turistbedrifter med lisens kan etablere seg på stranda etter en etablert plan, stranda vil få et renholdssytem, sand vil bli silet, økotoaletter vil bli plassert på stranda, transportruter til stranda vil bli regemessig og PLAJA CORBU vil få SALVAMAR – strandvakter med livsredningstjeneste. Golfbanen i området vil bli utvidet og stranda vil bli kontrollert av myndighetene som de andre etablerte strendene på den rumenske Svarthavskysten | RED

Bucuresti har blitt Europas wellness–hovedstad

THERMEeee

THERME BUCURESTI åpner i dag  14 januar 2016 og er Europas største wellness-senter. Senteret er delt inn i tre hovedområder. GALAXY - for alle, men spesielt barnefamilier. Et badeland i megaklassen med mange aktiviteter, inkludert bølgebassenger. THE PALM - for voksne som vil slappe av, områdets største bassenger med botanisk hage. Her har ingen barn under 16 år adgang uten i følge med foreldre. ELYSIUM - en luksusspa med ulike tilbud. Vanntemperaturen er 33 grader og lufttemperaturen som en rumensk sommer.

Alle besøkende utstyres med at armband med datachips. Dette låser opp og igjen din oppbevaringsboks ( det finnes 4000 av dem ) og åpner og lukker også omkledningsrommet med dusj du velger. Oppbevaringsboksen har stikkontakt eller wifilader for mobiletelefon som du kan legge igjen der. Omkledningsrommet har dusjkabinett, varmevifte,hårtørrer og speil. Hvis du glemmer igjen noe i dusj og omkledningsrommet, vil døren ikke åpne seg før du har tatt med deg alt.

Hvordan dette fungerer ser du på denne videoen | https://youtu.be/NC__wUMt0Ws

Hvis du vil flytte deg fra et spaområde til et annet betaler du et tillegg som registreres på armbåndet ditt og du betaler tillegget ved utgangen. Det samme hvis du inntar mat eller drikke i noen av barene eller restaurantene i alle sonene. Forbruket registeres på armbåndet og du betaler når du drar.

THERME BUCURESTI har 1800 parkeringsplasser  og er dermed Romanias største parkeringsplass.  Med alle plantene og palmene som inngår i senterets tørre områder er også THERME BUCURESTI blitt Romanias største botaniske hage uten at de reklamerer som dette. THERME BUCURESTI kan ta imot 4000 gjester samtidig. Inneområdene dekker et areal på 30000 kvm. THERME BUCURESTI har kostet rundt 50 millioner euro og det forventes rundt en million gjester i året.

WEBSIDE | https://therme.ro/ |

Mer om de ulike områdene i en seinere omtale. | RED

LANGHELG I BUCUREST

LANGHELG I BUCUREST
Spesialtilbud for grupper | TURER

Romania | in limba Norvegiana | Turisme | Kultur | Media | Politikk | News

Overskrifter i rumensk presse de siste dagene

Rumensk vin i Norge

Rumensk vin i Norge
. Nå er det mulig å kjøpe rumensk vin i Norge. Vinen kjøpes på bestilling på websiden til Vinmonopolet. SuntVinuri er den største importør av rumensk vin i Norge.. Se utvalget ved å klikke bildet over.

ARKIV - INNHOLDSLISTE FØRSTESIDEN

Har du tips, meninger? Kontakt oss, klikk bildet under

TURIST I ROMANIA

1,2 millioner turister besøker den rumenske Svarthavskysten om sommeren

1,2 millioner turister besøker den rumenske Svarthavskysten om sommeren